Slowburn er en dansk kvartett som med sitt fjerde visittkort endelig kom til overflaten hos meg også. Det var sannelig på høy tid.

Gitarist og tangentist, men i all hovedsak gitarist og komponist, Lars Bech Pilgaard, har helt siden 2012 utvikla sin egen musikk og sitt eget uttrykk med Slowburn. Det har ført til musikk i en rekke skjæringspunkt og hvis man kan høre for seg musikk som blant mye annet inneholder solide doser vektløs jazz og vindskeiv rock, så er man i nærheten av hva Slowburn byr på.

Kvartetten består i tillegg til Bech Pilgaard av svenske Thommy Andersson på bass, Thomas Eiler på trommer og Lars Greve på saksofoner og klarinetter. På denne innspillinga er det også med en rekke gjester, blant andre norske Erik Kimestad på trompet.

Bech Pilgaard kommer opprinnelig fra vest i Danmark og hans tilknytning til både landskapet og folket har vært med å prege han. Forbindelsen mellom mennesker og natur er viktige elementer i hans tilnærming og det har ført til varm, unik og atmosfærisk musikk.

En sittende Bech Pilgaard sender tankene i retning Eivind Aarset og det er så absolutt en viss forbindelse mellom de to i filosofi, sjøl om de låter ganske så forskjellig. Bech Pilgaard har, som Aarset, sin helt spesielle sound. I de åpnere låtene er Eilers fargelegging viktig og at han har hørt et kvarter eller to på salige Jon Christensen føler jeg meg ganske overbevist om. Det er ikke den verste å hente inspirasjon fra for å si det mildt.

Det tok altså sin tid før Slowburn og mine veier krysset hverandre. Det har vært verdt ventetida.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.