Uendelig flott og vakkert

Sveitsiske Grégoire Maret, franske Romain Collin og amerikanske Bill Frisell møtte hverandre i sin felles hjemby New York. Det førte til musikk av det nydelige og inderlige slaget.

Romain Collin, Bill Frisell og Grégoire Maret trives sammen.

Arvtakeren til Toots Thielemans har Grégoire Maret (45) blitt kalt i en årrekke nå. Han er, som sitt belgiske forbilde, nemlig en munnspiller av guds nåde. Det er sjølsagt grunnen til at storheter som Pat Metheny, Marcus Miller og Cassandra Wilson har benytta seg av sveitserens tjenester både titt og ofte. Franskmannen og pianisten Romain Collin (40) har foreløpig ikke oppnådd den samme anerkjennelsen over there, men det han har vist oss både på egne utgivelser og her forteller oss at han er en tangentist av svært høy byrd.

Begge de to europeerne har altså slått seg ned i New York – de lever drømmen som så mange jazzmusikere har over hele verden. Så spørs det da hvordan den drømmen kommer til å se ut når verden forhåpentligvis begynner å komme i vater igjen.

De to har latt seg fascinere av både USA og amerikansk musikk og kultur og, etter å ha spilt mye sammen, fant de ut at de ønska å lage en type hyllestalbum til sitt nye hjemland. Begge slo fast at Bill Frisell (69) ville være det perfekte reisefølget og som sagt så gjort: Frisell blei invitert og takka sporenstreks ja.

Maret sier at han opplevde at de tre, som aldri hadde spilt sammen før de møttes i studio, pusta og spilte som én organisme: alt skjedde veldig spontant og det meste er gjort på første opptak.

Med et repertoar enten skrevet av de tre involverte eller coverlåter som «Brothers in Arms» og «Wichita Lineman», tar de tre pluss trommeslager Clarence Penn ved enkelte diskré anledninger, oss med inn et vakkert americana-landskap der de åpenbart stortrives.

Instrumenteringa er jo sjølsagt unik – jeg tror aldri jeg har hørt munnspill, tangenter og gitar/banjo sammen tidligere. Jeg kan love at instrumentene klinger nydelig sammen, noe som sjølsagt har med det å gjøre at det er tre meget langt framskredne personligheter som setter hverandre stevne. Vakkert og flott med referanser fra de fleste amerikanske musikalske kilder.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

 

 

Grégoire Maret
Americana
ACT/Musikkoperatørene
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg