Per Oddvar Johansen har vært en del av min musikalske verden siden 90-tallet. Han har imponert i stadig større grad – ikke minst med sin solodebut for fire år siden. Nå følger han opp i samme flotte spor.

Per Oddvar Johansen (52) har sakte, men sikkert nærma seg et ståsted som er så sterkt, unikt og flott at det har trengt et lite liv på å nå dit. Den etterspurte trommeslageren, og vel så det, har ikke hatt noen hast med å komme med eget stoff og debuterte ikke før i 2016 altså med «Let´s Dance». Der fortalte han alle med åpne sanser at også som leder hadde Lommedalens store sønn noe helt spesielt på hjertet.

Med seg den gangen hadde Johansen, som også spiller vibrafon her, pianisten Helge Lien og tenor- og sopransaksofonisten og bassklarinettisten Torben Snekkestad. De to er fortsatt hjertelig tilstede på årets utgivelse og at kjemien stemmer mellom dem kan bokføres helt tilbake til Tri O´Trang-perioden tidlig på 2000-tallet.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Sigurd Hole har akkurat dokumentert på et fantastisk vis hvilken enorm inspirasjon han har fått gjennom sine opphold hos Håvard Lund på Fleinvær utenfor Bodø. Der har også Johansen vært og det er ganske sikkert der han har møtt på «The Quiet Cormorant» – den stille storskarven. De tolv andre komposisjonene stammer også i stor grad derfra og du verden så vakkert og flott det må være der oppe.

Lien, for en lyriker, og Snekkestad, som er bosatt i Danmark og som vi hører så alt for sjelden her hjemme med sitt nydelige uttrykk, kler Johansens låter og intensjoner på aller beste vis. Når så det hele krydres med Hedvig Mollestads urheftige gitarsound på to av spora, så er det dynamiske i Johansens univers tatt vare på slik det skal.

Per Oddvar Johansen er ikke blant dem som brøyter seg fram på noe slags vis. Når han først melder så vet vi at han har noe vesentlig å fortelle oss. Slik er det avgjort også med «The Quiet Cormorant».

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.