Trioen Tre Öar har sin base i Sverige, men har så avgjort forgreininger til Norge også. Det aller viktigste er uansett at musikken har noe unikt ved seg.
Ryktet går tydeligvis verden rundt, i alle fall helt til Malmö, om Tor de Jazz sin eksistens og postbudene rundt om samarbeider åpenbart strålende. Det har ført til at debuten til den relativt ferske trioen Tre Öar, med gitarist og komponist Sebastian Persson i spissen for norske Erik Grønnesby på bass og medsvenske Arild Wahl på trommer og perkusjon. Alle befinner seg i midten av 20-åra og er med andre i starten av sine karrierer.
“Tone Poem” er en svært passende tittel på musikken Persson har tatt med seg til sine venner og bedt de være med å dikte videre på. Musikken er nemlig åpen, lys, reflekterende og lyrisk og at de tre har brukt noen timer av sine liv til å dykke ned i estetikken til ECM og, for Perssons del, kanskje spesielt Bill Frisell, tror jeg ikke er veldig usannsynlig.
Nå synes ikke jeg det er det dummeste stedet å gå til for inspirasjon. De nevnte referansene har vært usedvanlig viktig for det som har skjedd av interessant musikk de seineste 50 åra, og band som Tre Öar er så absolutt i stand til å ta arva videre.
Jeg vet ikke hvor de tre unge herrene har funnet frem til hverandre, men har en klar mistanke om at det er via utdanningsinstitusjoner. Det sier i tilfelle hvor viktig disse lærestedene er for å skape nye stemmer og nye konstellasjoner over landegrensene.
Både individuelt og kollektivt forteller de tre oss om stor grad av modenhet og lytteevne sin unge alder til tross. Det forteller oss igjen at dette er både en trio og musikanter vi bør høre mye til og få stor glede av i tiåra som kommer.
“Tone Poem” og Tre Öar er lovende og fint på alle slags vis.
PS Da er det bare en god måned igjen før Trump blir eskortert ut av Det hvite hus. Måtte han gjøre så lite skade som mulig i den perioden.
Tone Poem
Solters Records/[email protected]
