Saksofonisten, og veldig mye mer, Harald Lassen har fascinert meg helt siden jeg fikk ørene opp for han for snart to tiår siden. Nå mer enn noen gang.

Harald Lassen (38) er forbi ung- og lovende stadiet. Han har brukt tida frem til nå til å utvikle ei helt spesiell stemme både som instrumentalist, bandleder og ikke minst som komponist. Nesten fra dag én i sitt kunstnerskap har jeg opplevd Lassen, fra Songdalen ved Kristiansand, som en spennende og kompromissløs intellektuell som har hatt ambisiøse mål og som i mine ører og for resten av mitt
sanseapparat har nådd stadig flere av dem.

Utvikling

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Lassen vant Spellemannprisen for 2023 for plata “Balans” – et usedvanlig spennende visittkort. På sett og vis er “RIK” en forlengelse, men samtidig står den veldig på egne bein musikalsk også.
Lassen sier sjøl at musikken tas i ei ny retning som både er rarere, mjukere og mer overraskende. Jeg har ingen problemer med å slutte meg til det og i dette landskapet der Lassen og hans trupp skaper bilder
som er både vakre, melodisk og rytmisk spennende, så blir vi invitert til steder som er helt nye og unike for meg. Lassen står på ingen måte stille som komponist og kunstner – han har staka ut en personlig kurs og du verden så flott det er å få følge han på veien.

God trupp

Lassens miljøengasjement er en viktig ingrediens i måten hans å tenke musikk, og låttitler, på. Platetittelen “RIK” viser til mange former for rikdom: personlig, musikalsk, erfaringer, emosjonell og økologisk og med bandet han har jobba med i flere år nå, og som åpenbart skjønner Lassens intensjoner stadig bedre, har de greid å sette dette inn i flotte rammer.

Stemningene og bildene som elbassist og akustisk gitarist Stian Andersen, trommeslager og perkusjonist Tore Flatjord, gitarist Sander Eriksen Nordahl og synthesist og klarinettist Solveig Wang skaper sammen med Lassen, som også trakterer piano, fløyte, melodica, stemmebånd, synth, klokkespill og perkusjon i tillegg til saksofon, befinner seg i et lassensk univers med jazz, impro, pop, folkemusikk,
klassisk musikk og garantert andre ingredienser i gumboen også. Marcus Forsgrens studiokvaliteter er også et viktig element i unnfangelsen av disse mangefasetterte landskapene.

Harald Lassen er på et veldig flott sted musikalsk og intellektuelt nå – jeg gleder meg allerede til neste veikryss.