Etter 20 år i mange spennende settinger, debuterer endelig Adrian Myhr
som bandleder med egen musikk. Det var på høy tid.
Bassisten Adrian Myhr skulle altså runde 40 før han tok det store
steget og ga ut egen musikk. Mange andre skulle nok også ha fulgt
Myhrs eksempel og venta til de blei “voksne” med å innta
innspillingsstudio. Det er på ingen måte ment som kritikk til de som
gir ut musikk i ung alder, men noen hadde nok hatt godt av å vente
aldri så lite. Nok om det; Adrian Myhr forteller oss i alle fall med
all ønskelig tydelighet at han var klar når han først trådte over
studiodørstokken med egen musikk og eget band.
Over mange grenser
Myhr har skrevet musikk som får lov å utvikle seg sakte – som en
kokong. Musikerne får tid og vi får tid til å synke ned i musikken
eller materien og du verden så godt det gjør å kunne bruke tid og rom
for å komme inn under huden på musikken. Den inviterer til det og det
er bare å takke og ta den til seg.
Myhr har henta inspirasjon fra en rekke kilder – kilder vi ofte har
møtt han i opp gjennom hans karriere. Folkemusikk, jazz, impro og
samtidsmusikk med krydder fra indisk raga og albansk sangtradisjon har
blitt til en gumbo som smaker annerledes og veldig godt.
Årsaken til at den låter og smaker så godt skal sjølsagt kohorten ha
en stor del av æren for. Med seg til å kryddertilsette alle disse
ingrediensene har Myhr trommeslageren, harmoniumisten og på hengende
vibrafon – noe annet skulle tatt seg ut – Jan Martin Gismervik og
felespilleren og langeleikisten Rasmus Kjorstad. Ingen a4-besetning og
det fortjener da heller ikke Myhrs visjoner og musikalske fundament.
“Kokong” har blitt en veldig bra debut og et flott visittkort for og
fra Adrian Myhr.
«Kokong»
Øra Fonogram/Musikkoperatørene
