Septetten Crush String Collective består av sju kvinner fra blant annet Norge som gir oss noe helt utenom det vanlige.
Stadig nye konstellasjoner skaper nye lydunivers og fører til at sansene blir skjerpa gang etter gang. Etter noen år i bransjen har jeg hørt mangt og mye, men en eksperimentell strykeseptett bestående av to fioliner, to bratsjer og tre celli er nok definitivt første gang mitt sanseapparat har blitt utsatt for.
Hva som er skrevet og hva som er improvisert er jeg overhodet ikke klar over – og dessuten er det også ganske så likegyldig. Hele truppen er oppgitt som komponister på de tolv “låtene” innspilt i Koncertkirken i København.
Det viktige er kommunikasjonen og uttrykket de sju skaper. Her snakker vi om særdeles velutdanna musikanter, flere av dem fra Norges Musikkhøgskole, og Harald og Sonja har sendt cellisten Oda Dyrnes fra Sortland som sin representant. De seks andre kommer fra Danmark og Sverige og gruppa har sin base i København og Malmö.
Er det Crush String Collective vil gi oss impro eller samtidsmusikk? Eller noe helt annet? Sannelig om jeg vet og heller ikke det er viktig. Det som er viktig er at de er i stand til å fortelle og formidle unike historier rundt blant annet temaer om vekst og det motsatte – kollaps.
De er framifrå instrumentalister og lyttere som benytter seg av dynamiske virkemidler på et vidunderlig vis. De har funnet fram til et landskap og et uttrykk de er ganske så aleine om og de vil garantert egne seg på en rekke forskjellige scener i åra som kommer.
«Aeriform»
Barkhausen Recordings/barkhausenrecordings.bandcamp.com