For knappe fire år siden “møtte” jeg den skotske pianisten Fergus McCreadie og hans trio for første gang da de lanserte sin debut-cd “Turas”. Nå har de allerede gjort unna tredjerunden og det de leverer er intet mindre enn imponerende.

Fergus McCreadie har, til tross for at han fortsatt bare har rukket å bli 24 år, sørga for å fortelle oss at han er i besittelse av et sjeldent talent. Her snakker vi om en blanding av virtuositet og originalitet som ganske så sikkert vil føre McCreadie langt oppover lista i pianojazzfolkets bevissthet.

For vel et år siden kom McCreadies første album, “Cairn”, på det meget oppegående engelske selskapet Edition Records, Bare det var en bekreftelse på at stadig flere hadde fått ørene opp for for den unge skottens store talent.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

“Cairn” har dessverre blitt liggende i hylla her i heimen, men med “Forest Floor” i høyttalerne og ørene, så skjønner jeg at “Cairn” også må opp til overflata så raskt som mulig.

Som på de to første albumene så har McCreadie med seg bassisten David Bowden og trommeslageren Stephen Henderson. Det betyr igjen at vi har med en uhyre samspilt liten kohort å gjøre. Sjøl om det er McCreadies låter og navn som preger albumet, så er det så avgjort et kollektiv vi møter her: McCreadie gir godt med plass til sine svært lyttende og uttrykksfulle medskotter.

“Forest Floor” åpner med et virtuost og rytmisk/melodisk brak med uptempolåta “Law Hill” og deretter kommer det sju McCreadie-låter med et stort dynamisk spenn som forteller at sjefen både henter fra den skotske tradskatten samtidig som klangekvilibristen McCreadie imponerer med sin oversikt over den moderne jazzskatten.

“Forest Floor” er nok en bekreftelse på at Fergus McCreadie er i besittelse av et eksepsjonelt talent. Måtte han ta med seg sin strålende trio og stikke innom kjempers fødeland både titt og ofte. I mellomtida er “Forest Floor” veldig fin å plukke fram både titt og ofte.