Konstellasjonen piano og gitar er ikke akkurat hverdagskost, men når det er Sylvie Courvoisier og Mary Halvorson som trakterer instrumentene, så er det all grunn til å skjerpe sansene.
I mine ører er den sveitsiske pianisten Sylvie Courvoisier (52), som har vært bosatt i New York i over 20 år, og gitaristen Mary Halvorson (41) to av de aller mest spennende og mest fremtidsretta stemmene i moderne amerikansk jazz. Det har de fortalt oss i en rekke settinger de seineste åra og som duo debuterte de i 2017 med “Crop Circles”.
Debuten kom etter at de to hadde spilt kun én konsert sammen og der de tok for seg låter som lå der og venta. Nå har de to spilt mange jobber sammen, også i Europa, og begge har skrevet nytt materiale spesielt for denne duoen. Det har ført til totalt unike samtaler.
Mange har ment at piano og gitar ikke kler hverandre – at de går i veien for hverandre. Bill Evans og Jim Hall viste verden med “Undercurrent” at det ikke var tilfelle – i alle fall ikke med to så framifrå musikanter og lyttere. Slik er det også med Courvoisier og Halvorson, men med et helt annet uttrykk.
Rytmisk og melodisk har Courvoisier og Halvorson funnet frem til sitt ganske så unike tonespråk. De er lyttere av rang og vet intuitivt hvor de skal “si” noe og hvor de skal legge av. Når så spesielt Halvorson har utvikla en helt spesiell sound og et helt spesielt uttrykk i og med sin gitar, så har dette blitt en forlengelse av piano/gitar-universet som har ført til at “Undercurrent” har fått en verdig arvtaker.
«Searching for the Disappeared Hour»
Pyroclastic Records/pyroclasticrecords.com
