Bare det å smake på konstellasjonen Trio Mediæval og Arve Henriksen skaper forventninger om noe spesielt. Så blei da også konserten i Grønland kirke akkurat så unik som man kunne drømme om.
Jeg har vært fascinert av Trio Mediævals univers helt siden unnfangelsen i slutten av det forrige årtusenet. Den klangverdenen Anna Maria Friman og Linn Andrea Fuglseth, som har vært med på heile reisa, og Jorunn Lovise Husan siden 2018, har skapt, er intet mindre enn unik.
Stemmene klinger noe så utrolig vakkert sammen i sin trestemthet. Sjøl om det er solister på usedvanlig høyt nivå vi har med å gjøre, så er det det kollektive uttrykket som snakker aller mest til meg.
Om det er middelaldermateriale, folketoner fra Island, Sverige eller Norge eller salmer eller en svensk sjømannsvise som er utgangspunktet, så tar Trio Mediæval oss med til steder bare de «vet» om. Det er uten unntak steder som er så vakre og som egner seg til typen ettertanke som kan gjøre verden til et bedre sted.
Når så Trio Mediæval blei forsterka med nok ei unik stemme, Arve Henriksen, både på ymse trompeter, vokal og for aller første gang på bassklarinett, så blei dette ei avslutning på Oslo Jazz Festival å leve lenge på.
Henriksen er en musikalsk landskapsmaler som hører hjemme i en helt egen kategori. Det tar altså sånn cirka et hundredels sekund å fatte at det er Henriksen som fyller lerretet med sine farger og møtet mellom de to var akkurat så flott som jeg hørte det for meg før jeg rusla inn i Grønland kirke.
Det at Henriksen dedikerte en improvisasjon til den nylig avdøde jazz- og kulturjournalist-bautaen Roald Helgheim, var en flott og vakker hyllest som gjorde konserten ekstra spesiell.
Trio Mediæval – Arve Henriksen
Oslo Jazz Festival – Grønland kirke, 21.8.21
Ca 120