Den tyske pianisten Julia Hülsmann utvider paletten sin med en kvartett. Det er like friskt og spennende som å møte henne med trioen hennes.
Jeg har hatt gleden av å møte troen til Julia Hülsmann (51) ved flere anledninger og spesielt den seineste, «Sooner and Later» fra 2017, fortalte at Hülsmann hadde brøyta ny mark. ECM-sjef Manfred Eicher har ikke gjort porten høyere for tyske musikanter når det gjelder å bli utgitt på prestisjeselskapet ECM, men Hülsmann har ved flere anledninger kommet gjennom nåløyet og det er fullt forståelig.
Trioen hennes, med Heinrich Köbberling på trommer og Marc Muellbauer på bass, har eksistert i 17 år og har en type telepatisk kommunikasjon som bare kan oppstå over tid med musikanter på svært høyt nivå.
De tre utgjør fortsatt stammen i kvartetten, men for første gang i platesammenheng møter vi altså Hülsmann med en kvartett som tenorsaksofonisten Uli Kempendorff er med på å løfte videre og gjøre til noe helt nytt.
Kempendorff og Hülsmann er ikke nye for hverandre, men i denne settingen er de altså det. Noen runder med den ferske kvartetten viser at det var et lykketreff – Kempendorff passer utmerket inn i dette melodiske, men samtidig åpne og løse landskapet der alle fire har bidratt som komponister.
Det eneste unntaket på låtskriversida er to versjoner av legendariske «This Is Not America» av Bowie, Mays og Metheny – en i kvartettversjon og en med Hülsmann aleine. Begge deler er like spennende og originalt.
Julia Hülsmann Quartet ønskes hjertelig velkommen til en festival nær oss – i mellomtida er «Not Far From Here» ypperlig å tilbringe ventetida med.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Not Far From Here
ECM/Naxos Norway
