Ole Morten Vågan imponerer uansett hvor han melder seg til tjeneste. Sammen med sin versjon av Trondheim Jazz Orchestra har han tatt ytterligere steg i retning seg sjøl.
Det er ikke slik at vi blir så veldig overraska lenger – Ole Morten Vågan er nemlig en kontinuerlig kvalitetsgarantist. Om det er som særs viktig og tilstedeværende sidemann med alt og alle fra Thomas Dybdahl til Susanne Sundfør og østover i alle mulige slags jazzsammenhenger – fra relativt straighte til ganske så frie – så er Vågan usedvanlig merkbart på plass med sin oppfinnsomhet, sitt trøkk og energi og sin ustanselige jobbing med å få brillene på plass.
For noen år siden tok også Vågan over den kunstneriske ledelsen av verdens beste Trondheim Jazz Orchestra etter at Erlend Skomsvoll og Eirik Hegdal hadde styrt skuta siden 2000 – på et svært bra vis. Herrer det ikke er lett å hoppe etter, men du verden som Vågan har makta det og ført skuta videre blant annet gjennom hans første verk for TJO, “Happy Endings”, og nå med forlengelsen “Plastic Wave”.
Deler av dette verket, som strekker seg over en dobbelt-cd og varer i godt og vel 83 minutter, er et bestillingsverk til Festspillene i Nord Norge – det skulle tatt seg ut om de ikke slo på tråden til Brønnøysunds store sønn med en slik forespørsel.
Vågan har tenkt både musikalske og andre djupe tanker i forbindelse med dette verket – noe tittelen mer enn antyder. Det makter han å anskueliggjøre gjennom på et ofte intrikat vis, av og til tilnærma fritt, men samtidig ofte på en melodisk og hele tida utfordrende, dynamisk og organisk måte å engasjere tanken og mottakerapparatet til oss på den andre sida.
Når så TJO denne gangen består av Sofia Jernberg på stemme, Ola Kvernberg på fele, Eivind Lønning på trompet, Øyvind Brække på trombone, Signe Emmeluth, Kjetil Møster, Espen Reinertsen og Eirik Hegdal på saksofoner og klarinetter, Marianne Baudouin Lie på cello, Oscar Grönberg på piano, Ståle Storløkken på tangenter, Håkon Mjåset Johansen og Gard Nilssen på trommer pluss sjøl på bass, så bør det ikke komme som en bombe at det både kollektivt og solistisk låter urheftig. Som om ikke det var nok så resiterer også Frode Grytten diktet “Over til Oslo” – rett mann på rett sted til rett tid med sedvanlig inderlighet og ekthet.
Ole Morten Vågan hører hjemme helt der oppe – hvor som helst på Tellus i alle fall – både som bassist, komponist og orkesterleder.
«Plastic Wave»
Odin Records/Musikkoperatørene