Det finnes bare to typer musikk mente Duke Ellington: god og dårlig. Fayens gumbo av mange amerikanske ingredienser kommer definitivt innafor kategori nummer en.
Gøran Bogstrand fra Melbu i Vesterålen og Anne-Grethe Nyhaug fra Fiskerstrand på Sula på Sunnmøre møttes bortimot på halvveien – i Trondheim. Der skjønte de raskt at de hadde både dette og hint til felles og det har sikkert ført til mye fint. Det aller mest håndfaste for oss utenfor den innerste sirkelen er debut-EP-en til bandet Fayen. Her er det bare å slå fast at fundamentet for noe enda større i åra som kommer allerede finnes.
Jeg bryter umiddelbart sammen i tilnærma krampegråt og innrømmer at i grenseland der bluegrass møter country og andre amerikanske ingredienser, ikke er der du møter meg oftest. Likevel kjenner jeg at jeg stortrives der jeg først stikker innom og når Fayen har referanser som Alison Krauss og Union Station og Emmylou Harris, så pirres absolutt nysgjerrigheten og mottakerapparatet.
Gitarist og vokalist Bogstrand og hovedvokalist Nyhaug har skrevet alle de fem låtene og tekstene og, sammen med et utmerket band bestående av fire herrer på bass, pedal steel, fele og mandolin pluss at de fleste også sørger for flotte vokalharmonier, så gir de oss knapt 20 minutter med ekte vare.
Fayen har staka ut en kurs og har tilsatt sitt americana-brygg noe eget krydder som gjør at de har noe unikt å melde og med Nyhaugs nydelige stemme, så etablerer de seg umiddelbart på ei egen hylle.
“A dark horse can win” synger de på låta “Dark Horse” – Fayen kan også så absolutt “vinne” et større publikum både her og både der. Et veldig hyggelig bekjentskap.
From Here On Out
Just For The Records/Musikkoperatørene
