Dette er tredje gang jeg har gleden av å få tilbringe tid sammen med den italienske bassisten, komponisten, dirigenten og pedagogen Roberto Bonati og musikken hans. Alle møtene har vært totalt forskjellige.

Det første møtet med Roberto Bonati (60) var i forbindelse med et bestillingsverk han hadde skrevet for det store studentensemblet Bjergsted Jazz Ensemble i Stavanger. Neste stopp var med plata «Vesper and Silence» for solo bass. Med «Whirling Leaves» er vi tilbake i stort format igjen og Chironomic Orchestra, fra hans hjemtrakter i Parma, er befolka på et vis jeg aldri har opplevd tidligere i alle fall.

Her snakker vi tre vokalister, fem saksofonister/fløytister/klarinettister, tre trompetere, tre fiolinister og fire bassister – opp med hånda dere som har vært borti noe liknende. Ikke det nei?

Med sin enorme og allsidige bakgrunn som inneholder kunnskap om alt fra middelaldermusikk til moderne jazzuttrykk, har Bonati hatt akkurat denne besetninga i hodet da han skrev musikken som blei urframført på ParmaJazz Frontiere høsten 2017 og som vi får lov å være med på den videre reisa til her gjennom konsertopptaket.

Bonati, som denne gangen «kun» dirigerer, har skapt fundamentet for et verk ved hjelp av «alt» han har lært seg gjennom et langt musikkliv. Her er det impulser fra tidligmusikk, via mer moderne klassisk musikk, samtidsmusikk og jazz og til sammen har det blitt et monumentalt verk på 55 minutter pluss et ekstranummer på knappe fire minutter.

Dette er djupt fascinerende, original og spennende musikk i en rekke grenseland. Bonati og hans høyst spesielle orkester makter å ta oss med til steder vi aldri har vær før og der det er utfordrende og uten stans interessant å være. Kanskje et samarbeid mellom Bonati, Trondheim Voices, TrondheimSolistene og Trondheim Jazzorkester kunne vært noe? I say no more!

Runde nummer tre med Roberto Bonati har vært minst like spennende som de to første.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.