Denne unike trioen har utvida tre spillejobber i 2005 til noe uendelig vakkert, tidløst og med evighetens perspektiv over seg.
Den italienske trompeteren og flygelhornisten Paolo Fresu, som sikkert blir glad hvis det sies at han kommer fra Sardinia, den franske trekkspilleren Richard Galliano og den svenske pianisten Jan Lundgren skulle altså gjøre kun tre jobber sammen for 20 år siden. Det som skjedde i løpet av de konsertene førte til at de skjønte at dette treffet var bortimot skjebnebestemt – de måtte bare fortsette å møtes.
Fjerde runde
Har jeg skjønt det riktig så møtes de tre svært så opptatte herrene hvert eneste år for ny turné og populariteten og etterspørselen har visstnok bare blitt større og større.
I løpet av disse to tiåra har trioen med den helt spesielle og nydelige besetninga, gitt oss fire tilstandsrapporter under navnet Mare Nostrum – som betyr vårt hav og var det romerske navnet på Middelhavet – og jeg har latt meg forføre av de to første og nesten i enda større grad av det fjerde.
Nydelige samtaler
Nok en gang med et repertoar der alle tre skriver musikk hver for seg, i tillegg til en svensk folkemelodi og Édith Piafs ikoniske “La Vie en Rose”, tar dette flotte kammerensemblet bestående av noen av vår verdensdels flotteste improvisatorer oss med på en ekskursjon der folkemusikk fusjoneres med klassisk og populærmusikk på et uhyre elegant og smakfullt vis. Sjølsagt er alt tilsatt store doser improvisasjon må vite og de tre stemmene klinger stadig vakrere sammen..
De 20 første åra for Mare Nostrum har vært usedvanlig vakre og unike – jeg håper på stadig nye runder med denne nydelige trioen.
«Mare Nostrum IV»
ACT/Naxos Sweden