Den “nye” tyske pianisten Benjamin Lackner debuterer på ECM sammen med blant andre Mathias Eick og Manu Katché.
Nye” er en sannhet med modifikasjoner. Benjamin Lackner (48), født i Tyskland, men bosatt i USA i store deler av sitt liv og med Berlin som nåværende base, har spilt inn en rekke skiver på relativt små selskap tidligere. Det har nok ført til at han og musikken hans har passert under en rekke radarer – min blant annet – før ECM nå har løfta han frem og satt han sammen med et stjernelag.
Bare lagoppstillinga, med to kjente navn. Mathias Eick på trompet og hans tidligere sjef Manu Katché på trommer, og to ukjente – for meg i alle fall – i tillegg til Lackner, den franske bassisten Jérôme Regard, var mer enn fristende lokkemat.
Med et repertoar bestående av åtte Lackner-låter samt en av Regard, tar de fire oss med på en vakker utflukt i et melodisk ballade- maks medium tempo univers. Eick, den viktigste solisten sammen med Lackner, bekrefter nok en gang at han kan gå inn i hvilket som helst univers og tilføre musikken noe høyst personlig. Lackner er også en bra solist, men likevel blir jeg ikke veldig berørt.
Årsaken eller årsakene kan sikkert være mange, men hovedinnvendinga mi er at musikken er ganske flat og enstonig – det er for lite dynamikk og spenning i den for mitt sanseapparat.
Misforstå meg rett: vi har med kjempeflinke musikere å gjøre og det låter absolutt fint, men det snakker altså ikke veldig til meg.
«Last Decade»
ECM/Naxos Norway
