Singer-songwriteren Isak´s Island, aka Aksel Undset, er et nytt bekjentskap for meg. Det er lett å trives i hans univers, men i lengden blir det litt for enstonig.
Noe av det mest givende med å få skrive om – og derfor lytte til all mulig slags musikk – er at man blir konfrontert med artister og musikk man ellers neppe ville ha støtt på. Dette er Isak´s Islands andre løypemelding, men jeg har altså verken hørt om artisten eller hørt musikken hans tidligere.
Det musikken forteller meg nesten umiddelbart er at den setter meg i ei svært så hyggelig og kontemplativ stemning. Undset har åpenbart tenkt opp til flere og gode tanker – han har gitt seg sjøl, og nå oss, svært god tid til å dukke ned i landskap det er flott å være i.
Det hevdes at Isak´s Island har henta inspirasjon fra ikoner som Nick Drake og Leonard Cohen. Jeg har ikke noe problem med å skjønne akkurat det. Det er en melankolsk tone over landskapene i musikken – og tekstene – og han har, i tillegg til seg sjøl på vokal, gitar, mandolin, piano, orgel og trommer, fått hjelp av Herman Wildhagen på pedal steel, Brooke Sharkey på vokal, Håkon Aase på fiolin og strykearrangement, Leo Geller på bass og Åsmund Skjeldal Waage på vibrafon, til å skape disse vakre stemningene.
Av og til synges det litt surt, men det er nesten sjarmerende og ekte, hvis du skjønner. Det som plager meg mer er at totaliteten blir for enstonig for meg i lengden. Mer variasjon og dynamikk i uttrykket ville ha løfta beskjeden fra Isak´s Island betraktelig.
Et ekstra pluss med denne utgivelsen er at omslagene til vinylen er laga av kunstneren Henrik Nordal og er håndlaga og nummerert. Hvis noen sier at de eier nummer 23, så bløffer de!
«Fallen Anchors on the Sea Bed»
daWorks Records/daworks.no