Den unge saksofonisten og bandlederen Camilla Hole gir oss en flott stund med sin personlige fusjon av folkemusikk og jazz.
Sopransaksofonisten Camilla Hole (30) frå Breim i Sogn og Fjordane har sammen med sin trio fortalt oss på et empatisk vis at folkemusikken tilhører framtida. Sjølsagt har den sine røtter tilbake i tid, men med unge folks åpne sinn og visjoner så forteller hun og den oss at den har mye å gi oss både nå i generasjoner framover.
Sammen med bassisten Fredrik Luhr Dietrichson fra Haugesund og trommeslageren og vibrafonisten Knut Kvifte Nesheim fra Oslo, har Hole, som kun spiller sopran her i alle fall, tatt for seg ti tradisjonslåter fra sine hjemtrakter, kledd dem opp med høyst personlige ingredienser med mye jazzimpulser som viktig krydder og på det viset skapt et eget lite musikalsk univers som det er veldig lett å trives i.
De tre har altså med sine ikke-folkemusikkinstrumenter, i stor grad i aller fall, gitt tradisjonsmusikk etter Kroka-Lars, etter Samuline Kvila, etter Samuline Seljeset og flere andre, ei heilt nye innpakning.
De har behandla musikken med den aller største respekt, men samtidig tatt den med seg inn i vår tid og vist alle med åpne ører at dette er tidløs musikk som det er viktig å bevare og fornye for all evighet.
Camilla Hole er besjela med en nydelig tone i sopranen sin. Hun vil neppe slå seg helt vrang hvis det blir hevda at hun har hørt en time eller to på Tore Brunborg og Jan Garbarek og det kan vel menes at det er verre sopransaksofonister å ha som «mentorer».
»Halvemål» har blitt ei vakker og viktig plate som både viser hvor vi kommer fra og hvor vi med fordel kan gå.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.