Jeg liker å kaste meg ut på 70000 favner djup – uten flytevest – fra tid til annen. Ketil Bjørnstads tonesetting av diktet som på norsk har blitt til «Kirkegården ved havet» hører hjemme i den kategorien. Nok en gang er jeg glad for at jeg har tatt spranget.
Bjørnstad er nesten oppvokst med Fartein Valens musikk og spilte faktisk to av hans preludier før han var 14 år. Ikke bare Valens serielle eller atonale musikk fascinerte, også Finn Mortensen var en stor favoritt hos unge Bjørnstad.
Ny utfordring
For et par år siden blei Bjørnstad spurt av Fartein Valen-festivalen om å skrive ny musikk til det samme diktet som Valen benytta da han skrev «Kirkegården ved havet», nemlig Paul Valérys «Le Cimetière marin» som Pelle Christensen hadde oversatt til norsk.
Bjørnstad måtte gjenoppfriske sine «bekjentskaper» med Valen og Mortensens univers, men samtidig har han så definitivt tatt med seg sine melodiske og harmoniske inspirasjonskilder slik at dette har blitt så bjørnstadsk som vi kjenner så godt også.
Uroppføring
Det vi får være med på her er uroppføringa i Festiviteten i Haugesund den 27. april i fjor og med maestro Sven Perssons livelyd som utgangspunkt, har Bjørnstad og hans håndplukka medmusikanter, som han veldig hadde i bakhodet da musikken blei unnfanga, sørga for at dette har blitt nok en opplevelse for minneboka fra Bjørnstad.
Med Solveig Andsnes, søster av han du veit, på vokal, den usedvanlig anvendelige og ditto kreative og dyktige Rune Arnesen på trommer og perkusjon og sjølvaste Nils Økland på fele og hardingfele, så har Bjørnstad hatt mye å spille på og det gjør han da også på sedvanlig vis.
Jeg kan melde at jeg flyter veldig godt etter å ha kasta meg ut på de 70000 favnene.
«Sanger ved havets begynnelse»
Simax Classics/Musikkoperatørene
