Den unge svenske trompeteren Karl Wallmyr har jeg truffet en gang tidligere – da som sidemann. Her fremstår han som leder og han gir oss noe som varmer på kalde høstkvelder.
Mitt første møte med Karl Wallmyr (31) var på en flott utgivelse med den danske saksofonisten Johannes Gammelgaard. Den lå vagt lagra i minnebanken da Wallmyrs andre skive under eget navn ankom grannelandet og jeg kjente på forventningene før første runde. De har så absolutt blitt innfridd.
Vet hvor han kommer fra
Wallmyr er en musikant som har solid respekt for den musikkarva han har vokst opp med og av. Gjennom de ti komposisjonene som han har unnfanga til dette visittkortet, så henter han hemningsløst fra sin oppvekst med klassisk musikk der vår egen Edvard Grieg spilte ei viktig rolle, via svensk folkemusikk inkludert Lars Gullins tidløse univers. Det har Wallmyr laga en nydelig gumbo av som altså skuer både bakover og fremover.
Lyriker og estetiker
Både som komponist og som trompeter så forteller Wallmyr at han er en skjønnhetssøker. Det er en egenskap som vi bør sette større pris på mer enn noen gang akkurat nå. Det er enkelt og greit trøst og det gjør godt.
Empatikere
Når han så har invitert med seg brødrene Mauritz og Max Agnas på henholdsvis bass og piano, og Nils Berg og sin egen bror Per Wallmyr på treblås, så framstår dette trommeløse samfunnet som akkurat det jeg trengte nå når kuldegradene nærmer seg med stormskritt og snøen har inntatt min del av kongeriket i alle fall.
Dette er vakker og empatisk musikk skapt av empatikere. Takk for medisinen!
«Serendippo»
Hoob Records/hoobrecords.com
