En polakk, en franskmann og en nederlender har funnet sammen og skapt musikk de er helt aleine om.
Den polske fiolinisten Adam Bałdych kjenner vi ganske godt her hjemme etter et lengre og usedvanlig smakfullt samarbeid med Helge Lien Trio. Den franske cellisten Vincent Courtois og den nederlandske pianisten Rogier Telderman derimot, har ikke rent ned dørstokkene her til lands i noen særlig grad. Trioen, som har eksistert siden vinteren 2018, er uansett et nytt bekjentskap for meg.
Utgangspunktet for unnfangelsen var en nederlandsk festival som ga Telderman frie hender til å sette sammen det bandet han ønska seg. Allerede fra det første møtet var alle tre skjønt enige om at dette måtte videreføres og nå, etter en rekke konserter sammen, var det åpenbart at den felles respekten og empatien og ønsket og viljen til å eksperimentere stadig var til stede og vel så det.
De tre langt framskredne instrumentalistene kommer altså fra tre forskjellige land og fra tre forskjellige kulturer. Dette har de tatt med seg til det varme koldtbordet der alle tre bidrar med komposisjoner som forteller om særpreget de har i sitt musikalske DNA.
Instrumenteringa mer enn antyder at her blir vi invitert inn i en type kammermusikalsk landskap. Alle tre har tydelige røtter i både improvisert og klassisk musikk. Samtidig henter de inspirasjon fra sine hjemlands musikkrøtter.
Til sammen setter de så sammen det hele til elleve musikalske samtaler som likevel kan oppleves litt enstonige og melankolske, men for all del usedvanlige vakre og egna til ettertanke. Dette er musikk å dykke ned i, bli værende ei stund i og kanskje bli litt klokere av.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.