Danske Martin Fabricius har gjort noe så sjeldent som å gi oss en solo-vibrafon opplevelse. Du verden så godt det har gjort.
Hva skal man bruke corontida og stadig nye nedtstengingstiltak til? Kreativiteten har det ikke stått på i kultur- og musikklivet, men de færreste har gjort som den fremragende vibrafonisten Martin Fabricius (49) – en tidligere elev av sjølvaste Gary Burton.
Etter at ungene hadde gått til sengs, stakk Fabricius ned i hjemmestudioet sitt plassert i kjelleren under den andre nedstenginga i Danmark på begynnelsen av fjoråret. All spillejobbene hadde forsvunnet og han ønska å gjøre noe som kunne bli, som han sier, hans mentale redning.
Med sin langt framskredne teknikk, sin usedvanlige smakssans og en sjelden melodisk åre, spilte han inn fire egne komposisjoner, tre frie improvisasjoner, de tre cover-låtene “Come Healing” (Leonard Cohen), “Brothers in Arms” (Mark Knopfler) og “Sound of Silence” (Paul Simon), en salme og folketonen “Vem kan segla förutan vind”. Til sammen har det blitt ganske så sikkert hjelp for Fabricius og jeg vil tror de aller fleste som er så heldige å få møte denne musikken.
Solo piano har vi blitt bortskjemt med gjennom jazzhistoria, men etter å ha granska hode, hjerte og nyrer så tror jeg dette er første gangen jeg har stifta bekjentskap med solo vibrafon. Med sine fire køller og nennsom bruk av elektronikk, men ingen overdubbing, har Martin Fabricius skapt skapt vakker, beroligende og garantert helsebringende musikk.
«One»
Gateway Music/martinfabricius.eu
