Jeg har aldri hørt om Christina Sandsengen før. Jeg har heller ikke hørt mye solo akustisk klassisk og original gitarmusikk. Nå har jeg fått begge deler på en gang og du verden for ei gavepakke det har vært.

Jeg har tillatt meg å sitere Duke Ellington noen ganger når jeg har begitt meg ut på ekskursjoner i musikalske landskap der jeg ikke har kjent meg veldig hjemme. The Duke sa nemlig – på engelsk vel å merke – at det finnes bare to typer musikk; god og dårlig. Her snakker vi typen god musikk.

36 år unge Sandsengen, med solid klassisk utdannelse fra både Norges Musikkhøgskole og fra Spania, er utvilsomt en teknisk dyktig og ikke minst særdeles uttrykksfull gitarist. Hun har gitt ut ei plate tidligere, men denne gangen er det kun hennes egne komposisjoner som står i fokus og dermed forteller hun oss også at hun er langt fremskreden i det faget også.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

«Solace» betyr trøst og med den tittelen i bakhodet er det mye av det slaget å finne underveis her. Noe er mørkt og dramatisk, mens noe er betydelig lysere og lettere. Alt er usedvanlig stemningsfullt og egna til sjelefred og ettertanke og produsent Fredrik Falks smakfulle bidrag på piano og ymse lydeffekter fra tid til annen skader heller ikke.

Er det en forutsetning å være glad i eller ha kunnskap om klassisk musikk for å kunne å ta seg en tur inn i dette universet? Langt i fra – det er dog en stor fordel å like god kvalitetsmusikk. Det er nemlig der «Solace» og Christina Sandsengen hører hjemme.