Noe forteller meg at det må være svært vakkert på Sicilia. Musikken til Francesco Cataldo mer enn antyder det i alle fall.
For et par år siden dukka det opp en overraskelse i postkassa: den italienske gitaristen Francesco Cataldos «Spaces». Med lagkamerater som David Binney og Scott Colley så mer enn ante jeg at dette måtte være noe for meg. Cataldo hadde jeg nemlig aldri hørt om før, men mistanken slo til: musikken var varm, tiltalende og strålende den.
Hvordan Cataldo hadde funnet fram til postkassa mi aner jeg ikke, men tidligere i år kom det uansett nytt påfyll fra Sicilia og nok en gang snakker vi vakker og personlig musikk skrevet av Cataldo.
Jeg opplever musikken til vår mann som en slags beskrivelse av hvor han er i livet og hvordan han opplever det. Det er et sted der han opplever ro og harmoni og utelukkende utstyrt med akustisk gitar denne gangen, bortsett fra piano på to spor, tar han oss med til vakre og inderlige steder.
Musikken er spilt inn i Roma og med seg har han nok en gang folk fra den øverste amerikanske hylla i Marc Copland (piano) og Adam Nussbaum (trommer) samt sin egen landsmann Pietro Leveratto på bass. Alle har skjønt hvor Cataldo vil med med musikken og følger, utfyller og utfordrer han på et mildt vis på ferden.
Vi snakker melodisk, vakker og ekte musikk hele veien. Det er kanskje ikke så mye som overrasker eller setter oss på prøve, men hvorfor i alle dage må det være slik hver gang musikk skapes? Jeg har i alle fall ikke behov for det. Jeg stortrives med å hygge meg sammen med «Giulia» og drømme meg til Sicilia der jeg aldri har vært. Som sagt så er det mye som forteller meg at der er det flott å være.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Giulia
Alfa Music/alfamusic.com