Jon Balke viderefører sitt fantastiske Siwan-univers på et vis som bare han kunne ha unnfanga og realisert.
Foto: Paul Janssen
Jeg har vært så heldig og fått følge Jon Balke (66) sin karriere mer eller mindre helt fra starten. Han har både imponert, overraska og fascinert meg på alle sine stoppesteder – han har enkelt og greit ikke evnen til å stivne, han er alltid på vei.
Jeg kunne ha ramsa opp alle de fantastiske stasjonene Balke har vært innom, men overlater det til hver enkelt å sjekke ut – jeg kan uansett love at det finnes mye tidløs musikk i kjølvannet til Jon Balke.
Siwan-prosjektet eller bandet til Balke kom til etter invasjonen av Irak i 2003. Som Balke sier så dreier Siwan seg om sameksistens i motsetning til kulturell og religiøs konfrontasjon og aggresjon. Ytterst tragisk og tankevekkende er det da at Siwans tredje vitnebyrd kommer akkurat når en ny krig raser rundt oss. “Hafla” forteller oss så tydelig som vel mulig at slike kulturelle og musikalske møter på tvers av mangt og mye trengs i større grad enn noensinne.
Med utgangspunkt i arabiske tekster fra 1000-tallet, som blir sunget både på arabisk, spansk og engelsk, ikke minst av den strålende algeriske vokalisten Mona Boutchebak, blir vi tatt med en unik ekskursjon nok en gang. Komponisten Balke har noe ytterst sjeldent og unikt å bringe til torgs nok en gang med inspirasjon fra en rekke musikalske tradisjoner som han setter sammen til noe som er så veldig balkesk.
Med musikere fra Iran, Algerie, Tyrkia, USA og Europa og det fantastiske strykeensemblet Barokksolistene under ledelse av Bjarte Eike, har Balke skapt et musikalsk univers ulikt alt annet som har vederfaret mitt, og de fleste andres, sinn vil jeg tro.
Dette er musikk så vakker, så inderlig og så unik at det hjertet som er uberørt av det har en jobb å gjøre. Om dette er musikk som vil kunne nå inn hos Putin og hans likesinnede er jeg ikke sikker på, men det hadde uansett vært verdt et forsøk. Dette er nemlig fredsskapende musikk for sinn som vil fred.
«Hafla»
ECM/Naxos Norway
