De to serberne Uros Spasojevic og Bojan Marjanovic legger ikke skjul på at de er inspirert av Ketil Bjørnstad. Musikken er til og med spilt inn i Rainbow og med mester Jan Erik Kongshaug ved noen av spakene.
Det kommer jo ikke som noen stor overraskelse at norske artister, og kanskje spesielt ECM-assosierte, har inspirert andre rundt omkring i verden. Jeg tror likevel det er første gang jeg har hørt at Ketil Bjørnstad så spesifikt har blitt nevnt og når det kommer fra to serbere på henholdsvis elbass, Spasojevic, og piano, Marjanovic, så blir det uansett ganske spesielt.
Ikke nok med det: Bojan Marjanovic har bodd og studert i Norge siden 2016. Det er likevel elbassist Spasojevic som har komponert all musikken. I utgangspunktet skulle det være som en del av et filmprosjekt og sjøl om filmen kanskje ikke finnes, så er det lett å se for seg bilder og scener underveis – stemningsfulle sådan.
Spasojevic løfter fram elbassen til et melodiledende instrument. Med hans følsomme uttrykk, personlige sound og svært langt framskredne teknikk, faller det han like naturlig som når giganter på elbass som Jaco Pastorius og Steve Swallow gjør det.
Marjanovic har åpenbart solid klassisk bakgrunn, men har også kommet langt som improviserende og lyttende pianist. Det har ført til at samtalene mellom han og Spasojevic har blitt av det givende slaget og det helt spesielle soundet som oppstår i spenningsfeltet mellom elbass og piano, er også sjeldent og spennende.
Musikken er melodisk, vakker og nedpå og sjøl om det er mulig å «høre» Bjørnstad her – avslutningslåta heter for sikkerhets skyld «Sea» – så er det langt i fra noe plagiat av Bjørnstads univers. Spasojevic´ komposisjoner og Marjanovic sitt pianospill har helt egne bumerker og sørger for at «V» har blitt et lite og vakkert smykke av ei plate.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
V
AMP Music & Records/Musikkoperatørene
