Ut av intet dukka innspillinga “Smile” med harpisten Isabelle Olivier opp i postkassa. Det har ført til at påskeroa har senka seg i heimen.
Den franske, men Chicago-bosatte harpisten Isabelle Olivier har jobba som profesjonell musiker i rundt 30 år og gitt ut elleve plater under eget navn. Hun har bevegd seg mellom uttrykk som jazz, pop, electronica, hip-hop, cubansk og keltisk musikk, men til tross for det så har jeg greid å unngå hennes musikk – frem til nå.
Det har seg altså slik at rundt om i musikkuniverset så har både bloggen Tor de Jazz og mine bidrag på nettavisen.no blitt lagt merke til slik at det renner inn fonogrammer fra alle verdens hjørner i et hyggelig antall hver eneste uke. Jeg rekker på ingen måte gjennom alt, men tar for meg så mye som mulig.
Isabelle Olivier og hennes harpe var av slaget som pirra nysgjerrigheten umiddelbart. Med sin elektroakustiske utgave av instrumentet gir hun oss en hyllest av Charlie Chaplin gjennom å tolke hans kjente tittel-låt i to versjoner – med og og uten elektronikk.
Med et repertoar bestående i stor grad av hennes egne låter samt James Blakes “You´re Too Precious” og Nat Adderleys “One For Daddy Oh”, tar Olivier oss med inn i et vakkert landskap som er utmerket hvis man er ute etter å finne den store ro.
I stor grad spiller hun solo, men på noen av låtene har hun også med seg vokal, piano, trekkspill, gitar, elektronikk og trommer.
Alt er melodisk, vakkert og ofte direkte forførende. Så mange mothaker finnes det altså ikke, men er man ute etter noe vakkert – og kun det – så er ikke en tur inn i Isabelle Oliviers verden noe dumt sted å starte.
«Smile»
Enja/isabelleolivier.com
