Den svensk-colombianske gitaristen Sebastian Persson har skifta navn til Jhoan Sebastian Cardenas Piza. Musikken er minst like vakker som da han het Persson.
Jeg må innrømme at jeg måtte dykke et godt stykke ned i arkivet mitt for å finne ut av mitt forrige og første møte med den gang Sebastian Persson. Det var for snart fem år siden med Tre Öar – et fint triomøte med bass og trommer. Om noen dager så runder Jhoan Sebastian Cardenas Piza – et solid musikalsk fornavn kan man trygt si – 30 år og viser oss en musikalsk skjønnhetssans og modenhet som skulle tilsi at han
har et levd liv å hente fra.
Vakkert
Cardenas Piza har skrevet vakker, løs og minimalistisk musikk som kler både hans egen spillestil som både forteller om inspirasjon fra for eksempel Bill Frisell og som også forteller oss at han har kommet stadig nærmere sine sør-amerikanske røtter.
Den åpne innfallsvinkelen hans gir stort rom til de håndplukka medmusikantene til å ta plass og til å uttrykke seg. Fra Malmö-miljøet, der Cardenas Piza hører hjemme, har han med seg trompeteren Ellen Pettersson og fra Stockholm den tyske saksofonisten
Julia Strzalek. Flotte og personlige stemmer begge to.
Fra den andre sida av Öresund-broa har han invitert den strålende bassisten Anders “AC” Christensen, med fartstid fra blant andre Jakob Bro, Lee Konitz og Paul Motian, og en av Danmarks fantastiske kvinnelige trommeslagere og perkusjonister, Michala
Østergaard-Nielsen, som har jobba med Bob Moses, Ingrid Jensen og Marilyn Crispell – bare for å antyde på hvilket nivå hun befinner seg.
De fem dukker opp i en rekke forskjellige konstellasjoner og skaper uten stans nydelige, varme og luftige stemninger.
Jhoan Sebastian Cardenas Piza forteller oss med all ønskelig tydelighet at han er en musikant vi skal låne mange ører til både nå og i tida som kommer. Han gir oss musikk vi trenger mer enn noen gang – den gir meg i alle fall noe viktig, nemlig sjelefred.
«Hyena´ Song»
sebcardenas.com
