Det å måle hvem som er best eller mest lovende når det gjelder musikere, er heldigvis en gren som aldri kommer på det olympiske kartet. Uansett så hører Joakim Rainer Trio hjemme helt der oppe.

Joakim Rainer Petersen på piano og ansvarlig for alle komposisjonene, med Bodø som utgangspunkt, Alexander Riris på bass, opprinnelig fra Stavanger, og Rino Sivathas på trommer, fra Kleive i Molde, utgjør trioen som vant årets unge jazzmusikere-tittelen i fjor. Det er en utmerkelse som henger svært høyt og som har vist seg å være en døråpner for en rekke andre tidligere vinnere. Noe, eller veldig mye faktisk, forteller meg at det kan det blir for Joakim Rainer Trio også.

Følgende spørsmål kan sikkert stilles: er ikke verden mett på jazzpianotrioer nå? Svaret er et klart og utvetydig nei. I alle fall når “nye” og unike trioer som denne melder seg til tjeneste.

Alle tre befinner seg et sted mellom 25 og 30 og møttes på jazzlinja i Trondheim. Den er nå et tilbakelagt stadium for de tre og at de har fått med seg mye ballast derfra er det ikke mye tvil om.

Nå har sjefen og Sivathas gjort Berlin til sin foreløpige hjemby, mens Riris fortsatt oppholder i den fallerte fotballbyen ved Nidelvens bredd. Det betyr forhåpentligvis ikke at trioen har sett sine siste dager – her er nemlig potensialet voldsomt.

I et univers der komponist Petersen har henta mye inspirasjon fra pianostorheter som Paul Bley, Kris Davis og Andrew Hill og der de tre viser en modenhet og lytteevne og individuelle ferdigheter og et kollektivt uttrykk som forteller oss om store og modne personligheter.

Disse sju låtene, som klokker inn på knappe 35 minutter, er noe av det mest spennende og tidløse som har blitt skapt i dette formatet her til lands på svært lang tid. Det er ofte åpent og løst, men hele tida melodisk og med en klar retning og strøm i seg. Her er det åpenbart mulighet for å nå svært langt – de har absolutt kommet godt på vei i retning seg sjøl – med enda mer samhandling. Dette er nemlig en debut som vil sette spor og som vil bli huska – lenge.