Sjøl om herrene i kvartetten Wako fortsatt bare befinner seg i begynnelsen av 30-åra, så har de allerede lang fartstid bak seg. Og foran seg. Vi har nemlig med noen av våre aller største talenter å gjøre.

Wako, et ektefødt barn av jazzlinja i Trondheim, feirer 10-års jubileum som band med sitt sjette – og beste – album. Trommeslager Simon Olderskog Albertsen, pianist Kjetil Mulelid, saksofonist Martin Myhre Olsen og bassist Bárður Reinert Poulsen har, til tross for at de har bosatt seg på litt forskjellige steder, fortsatt å utvikle kollektivet Wako. Spesielt interessant er det å høre hvordan slike “organismer” får muligheten til å utvikle seg over tid uten utskiftninger på mannskapssida.

Nok en gang er det Mulelid og Myhre Olsen som deler broderlig på låtskriveransvaret i tillegg til en vakker ballade av Poulsen. Vi både hører, merker og kjenner at disse fire gutta har utvikla en spesiell kjemi. Det er en personlig og musikalsk empati til stede som bare kan utvikles mellom sjelsfrender og når alle fire befinner seg på et skyhøyt nivå, så er jo forutsetningene de aller beste for at dette kan fortsette til uante musikalske steder.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Det å kalle Wako et samspilt band er vel noe som likner på årets underdrivelse så langt. Her snakker vi en slags telepatisk kommunikasjon og forståelse og modenheten i uttrykket er av typen som ikke kan kjøpes eller læres; den må bare vokse og utvikles over tid. Det har Wako-gutta gitt seg sjøl muligheten til.

Det Wako gir oss nå er moderne, tøff og melodisk jazz anno begynnelsen av 2020-tallet. Nå er det bare å håpe at de forsetter samarbeidet og utviklinga.