De som hevder at musikk ikke hjelper mot mørketida tar feil. Den internasjonale svenske kvartetten Derupeto gir oss et bevis på det.
Støtt og stadig dukker det opp nye og ukjente band med musikk jeg aldri har hørt før i postkassa. På sett og vis er det noe av det mest spennende jeg setter på i spilleren og Derupeto hører hjemme i den kategorien.
Ukjent er for så vidt en sannhet med visse modifikasjoner. To av musikantene, elbassisten Rubem Farias, opprinnelig fra Brasil, og trommeslageren og fra tid til annen vokalisten Deodato Siquir, med røtter i Mosambik, kjente jeg raskt igjen fra gitaristen Steinar Aadnekvams Freedoms Trio., et band som er kjennetegna av fyrrig musikk i grenseland mellom verdensmusikk og jazzrock.
Når de to svenskene Tobias Grim på gitar og Peter Knudsen på tangenter nå har satt Farias og Siquir stevne, så er det definitivt fusionmusikk det fortsatt handler om. Grim er hovedkomponisten og både han og de andre har tatt med seg impulser fra både afrikanske og brasilianske toneganger, svensk musikk og ikke minst amerikansk vestkyst fusion.
Det hevdes fra de hippe kretser at denne typen fusion både er forutsigbar og kjedelig. Dem om det – jeg er blant dem som både lar meg underholde og varme av budskapet til Derupeto – den skarpe har sjølsagt funnet ut for lenge siden hvor bandnavnet kommer fra – sjøl om det altså ikke er det mest utfordrende verden har blitt utsatt for.
Derupeto gir oss varme og kvalitetsunderholdning som egner seg ypperlig i mørke og sure høstkvelder – sikkert resten av året også.
PS Nedtellinga går sakte, men den går fremover før Trump blir kasta ut av Det hvite hus og samtidig på historiens skraphaug.
Derupeto
Nobel Records/[email protected]
