Jazzfolket kjenner igjen navnet Øyvind Brandtsegg fra samarbeid med Kristin Asbjørnsen og Krøyt og Live Marie Roggen. Her møter vi professoren fra NTNU i en totalt annerledes setting.

Jeg bryter sammen, om ikke i krampegråt så i alle fall lett hulken, og tilstår at jeg beveger meg ut på relativt tynn is i forbindelse med denne musikken og denne utgivelsen.

Det har seg nemlig slik, og her må jeg ta forbehold om at det er mulig at jeg tråkker gjennom den nevnte isen allerede her, at den musikalske forskeren Brandtsegg, som jeg husker som vibrafonist fra før, har tatt for seg musikken til den amerikansk/mexicanske komponisten Conlon Nancarrow (1912-1997) og tatt den med til helt nye steder

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nancarrow var spesielt kjent for stykkene han skapte for såkalt player piano – sjølspillende piano. Pat Metheny har også jobba i dette musikalske spenningsfeltet og hans “Orchestrion”-prosjekt har så avgjort et visst slektskap med det Brandtsegg har skapt og og “spiller” her.

I løpet av to konserter, en i Stavanger Konserthus og en i Nidarosdomen, trigger Brandtsegg orgelet til å spille – når ikke domkantoren i Nidarosdomen, Petra Bjørkhaug, spiller orgel sjøl. Det er med andre ord EDB-maskina til Brandtsegg som sørger for at orgelet spiller og at det er både spennende, fascinerende og unikt er ingen overdrivelse. Vi snakker MIDI input – skjønner? Tangentene rører seg ikke, men musikken som kommer ut er som om tangentene hadde blitt spilt på. Tøft og veldig annerledes.

Programmeringsjobben Brandtsegg har gjort må ha vært av det voldsomme slaget – resultatet har i alle fall blitt usedvanlig stort og veldig annerledes. De som har lyst til et annet musikalsk sted og la seg utfordre på veien er hjertelig velkommen: “Nancarrow Biotope” og Øyvind Brandtsegg er svaret på musikalske bønner du ikke visste du ha hadde bedt.

Musikken er utgitt på kassett (!) og digitalt.

PS Måtte alle over there passe på at Trump ikke får gjort mer skade enn han har gjort allerede.