For alle oss som ikke greide å komme oss til Punkt-festivalen forrige
helg, så finnes det både håp og lys i enden av tunnelen.

Punkt-festivalen i Kristiansand, som kameratene eog visjonærene Jan
Bang og Erik Honoré var initativtakere til, runda 20 års bøya forrige
helg. Skal man tro ryktene og pålitelige kilder, og det skal man jo,
står fortsatt Bang og Honoré i spissen for en særdeles livskraftig
festival og visjon. De to har aldri kompromissa med sin idé og visjon
og absolutt ingenting tyder på at de har tenkt å gjøre det i åra som
kommer heller.

Remix i sentrum

Annonsørinnhold

Norge: Spaoppholdet du bør unne deg

Et av de sentrale elementene i Punkt-filosofien har vært musikalsk
innovasjon og samarbeid som ofte har manifestert seg i remixer. De to
sier sjøl at remixene har vært basert på spontan kreativitet og en
sømløs fusjon av av organiske lydkilder, live-sampling og elektronisk
manipulering.

Utgangspunktet for remixene har vært nytolkning av akkurat spilte
konserter der publikum tilstede får anledning til å oppleve
videreføringa av den opprinnelige konserten.

Her får vi møte stemmekunstner Endresen, live sampler Bang og live
sampler og synthesist Honoré tolke musikk av Jon Hassell, progbandet
Three Trapped Tigers, Eivind Aarset, den etiopiske sangeren Eténèsh
Wassié, trommeslageren Hamid Drake, den estiske komponisten Helena
Tulve, den islandske bassisten og komponisten Skúli Sverrisson, Maja
S. K. Ratkje og Ensemble Modern.

Innspillingene er henta fra konserter i Kristiansand, Oslo, London,
Frankfurt, Paris og Tallinn.

De tre remixerne setter sitt umiskjennelige særpreg på alt fra første
sekund. Vi har med tre stemmer å gjøre som kan hverandre svært godt og
som vet å utfordre hverandre, seg sjøl og oss på et herlig vis.
Spennende, innovativt og totalt kompromissløst.

På egen hånd

Erik Honoré møter oss også med en forlengelse av albumene
“Heliographs” og ” Unrest” fra 2014 og 2017. Her har han laget låter
eller collager som han har fått usedvanlig god hjelp til å gi
spennende og flotte liv.

Her er tekster, dikt eller fragmenter av dette viktige bestanddeler
som blir resitert mer enn sunget. Sidsel Endresen bidrar også i stor
grad her, men Punkt-venner som Aarset, Nils Petter Molvær, Arve
Henriksen, Bjørn Charles Dreyer, Mats Eilertsen, Ingar Zach, Anders
Engen, Maja S. K. Ratkje og sjølsagt Jan Bang er også strålende
fargeleggere på forskjellige spor.

Det betyr at de musikalske maleriene blir veldig forskjellige fra spor
til spor, men de har alle en helt umiskjennelig Honoré-koloritt over
seg som jeg blir fascinert av hver gang de dukker opp for mitt øre
eller øye. Erik Honoré er en innovatør – ferdig snakka.

Jeg bryter sammen og tilstår: jeg har altså ikke kommet meg til
Punkt-festivalen enn så lenge. Her har jeg fått to nye påminnelser om
at det må det gjøres noe med så fort som mulig.