Førte coronaen noe positivt med seg? Svaret er vel et unisont nei, men denne musikalske opplevelsen mer enn antyder noe annet.

Vi gikk vel alle mer eller mindre i hi mens pandemien herja. Noen av de som blei aller mest ramma var kulturarbeidere som fikk muligheten til å møte sitt publikum strypa i veldig stor grad. Heldigvis fantes
kreativiteten og skaperlysten fortsatt i fullt monn hos de aller fleste og det dukka opp stadig nye måter å få det ut på.

I engere lag

Møter i større fora og med mange involvert var i lange perioder fra 2021 nesten umulig. Det første til at vennene Håkon Norby Bjørgo (bass), Magnus Sefaniassen Eide (trommer og perkusjon) og Kristoffer
Kompen (trombone) mer eller mindre ukentlig satte hverandre stevne for å øve sammen i stedet for å sitte aleine hjemme å tvinne tommeltotter. Det skulle så avgjort vise seg å være en svært god idé.

Med seg til disse møtene hadde alle tre ofte nyskrevet materiale som de over tid fikk anledning til å sjekke ut og bearbeide videre. Det har ført til at denne trioen, men ganske så original besetning og uten akkordinstrument, fikk mulighet til i kanskje større grad enn faste band å skape sine egne musikalske landskap.

Tøffe saker

I løpet av en sommerdag i fjor gikk de tre med det usedvanlig passende navnet Lukka Lag i studio særdeles vel forberedt med andre ord. Med et dusin låter i et spennende melodisk og rytmisk univers i alle slags tempi og basert på et lyttende og dynamisk fundament, føres det nydelige samtaler med tre herrer som alle har likeverdige roller her.

Nok en gang skal lyden Vidar Lunden skaper i sitt studio Musikkloftet ha all mulig slags skryt – dette låter enkelt og greit vidunderlig med perfekt separasjon mellom de tre instrumentene.

Nå er det avgjort på høy tid at Lukka Lag slutter å være det i overført betydning – de bør ut å gi allmuen påfyll. De har veldig mye fint å fortelle oss.