Veldig tøft!

Gitaristen Lionel Loueke fra det lille afrikanske landet Benin har virkelig lagt verden for sine føtter. Hvorfor får vi to flotte eksempler på her.

Trioen Gilfema har vært med Lionel Loueke i rundt 20 år.

Reisa til Lionel Loueke (47) fra Benin, via Elfenbenskysten til Paris for så å ende opp i USA er nesten som en drøm. Det er de aller færreste som makter å gå hele veien til samarbeid med giganter som Herbie Hancock, Wayne Shorter, Sting og mange andre – inkludert vår egen Sissel Vera Pettersen, men talentet til Loueke var så enormt og åpenbart at det ikke lot seg stoppe. Heldigvis.

Berklee i Boston var det første amerikanske stoppestedet for Loueke på slutten av 90-tallet. Der traff han den svensk/italienske bassisten Massimo Biolcati og den ungarske trommeslageren Ferenc Nemeth og siden har de holdt sammen som Gilfema – navnet er henta fra forstavelsen i fornavnene til de tre, Loueke heter Gilles til mellomnavn. Med «Three» gir de oss bandets tredje album og det første siden 2008.

Bortsett fra Jimi Hendrix-klassikeren «Little Wing» har bandets tre medlemmer skrevet all musikken. Det er en herlig fusjon av moderne, melodisk jazz anno 2020 og afrikansk highlife. Dette er et på alle måter samspilt kollektiv der alle spiller like viktige roller, men sjølsagt er Louekes framskutte rolle særdeles hørbar og det gjør absolutt ingenting. Etter to tiår sammen låter Gilfema hippere, tøffere og mer originalt enn noen gang.

Lionel Loueke er en høyst original gitarist og musikant.

Louekes soloprosjekt har vært i aksjon mer eller mindre samtidig som Gilfema og «Gaïa» er et resultat av det. Den har blitt liggende til marinering i hylla hos meg alt for lenge, men du verden så godt den har tålt det. Kanskje har den faktisk blitt stadig mer velsmakende av det?

Sjøl om dette er soloprosjektet til Loueke så er det akkurat de samme musikantene  som er med: Biolcati og Nemeth. Det som er den store forskjellen er at det er Loueke som er den tydelige sjefen. Med sin umiskjennelige tone i gitaren, som fra tid til annen også låter som en gitarsynth, og elleve egne låter pluss en liten, eller helst stor, overraskelse til slutt – Bee Gees-låta «How Deep Is Your Love», blir «Gaïa» nok en bekreftelse på Louekes mesterskap.

Uttrykket er både mer rocka og mer åpent og fritt enn Gilfema sitt. Det forteller ganske mye om Louekes voldsomme allsidighet og bekrefter nok en gang at i Massimo Biolcati og Ferenc Nemeth har han to sjelsfrender for livet.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Gilfema
Three
Sounderscore/sounderscore.com
Lionel Loueke
Gaïa
Blue Note/Universal
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg