Den amerikanske tangentisten Jamie Saft dukker opp i mange ulike konstellasjoner – blant annet i «norske» Starlite Motel. Her får vi han i to nye, spennende tapninger.

Da Gard Nilssen var på utkikk etter nye utfordringer rundt 2014, kasta han, Kristoffer Berre Alberts og Ingebrigt Håker Flaten nettet ut etter Jamie Saft. Det blei napp og bandet Starlite Motel var unnfanga og ga oss albumet «Awosting Falls». Gjennom det fikk mange her hjemme også opp ørene for den usedvanlig allsidige Saft som blant annet har spilt med John Zorn, Beastie Boys og The B-52s.

Gjennom disse to innspillingene møter vi Saft, som snart runder de 50, i to ganske så forskjellige settinger. Med gitaristen Nels Cline, som har fått stor oppmerksomhet de seinere åra gjennom sin medvirkning i rockegruppa Wilco, og trommeslager Bobby Previte, er det organisten Saft som viser seg fram.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

I løpet av trioens første turné for et år siden gjorde de opptak av i alle fall fire konserter. Utfluktene var i området rundt New York og publikum fikk møte en viril trio der en type kollektiv rocka fribag stod på menyen.

All musikken var kollektivt unnfanga og sjøl om det er fritt så er det melodisk, hipt og ikke minste originalt. Vi snakker tre musikanter som møttes som trio for første gang, men kjemien var det var fra første stund. Jazzmusikk for rockere og vice versa.

Saft har som antyda tidligere flere jern i ilden. «Hidden Corners» serverer oss hans faste kvartett bestående av Hamid Drake på trommer, Brad Jones på bass og Dave Liebman på tenor- og sopransaksofon og fløyte. Et heftig lag på alle slags vis.

Repertoaret består av utelukkende Saft-komposisjoner og sjefen spiller her kun piano. Uttrykket er moderne neo-bop og her swinger det i mer tradisjonell forstand enn på mye av det jeg har hørt fra Saft tidligere. Her er det åpenbart et band som har spilt mye sammen vi møter og både kollektivt og individuelt – spesielt Liebman og Saft, må vite – holder de skyhøy standard.

»Hidden Corners» forteller oss nok en gang om Jamie Safts allsidighet. Han er enkelt og greit en av samtidsjazzens mest spennende stemmer.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.