Jeg har lytta til bandet Aadals to første skiver med stor glede. Om de har greid å bevare og videreføre budskapet på «Voyager»? Veldig.
Aadal har sitt utspring i Kristiansand-miljøet. Om det er en av årsakene til at musikken er både varm og vennlig, vet jeg ikke, men slik låter det fortsatt etter de fire herrene har fått anledning til å utvide universet sitt ytterligere.
Aadal meldte sin skiveankomst i 2019 med «Silver» og fulgte altså opp i fjor med «Lost Songs». Hele veien frem til «Voyager» har det vært ei tydelig retning i det Aadal, der gitarist og naturlig bandleder Michael Aadal skriver nesten alle låtene, har søkt og funnet frem til.
Bandet henter inspirasjon fra både americana, jazz, rock, folk og gudene vet hva og setter det sammen til noe som de er helt aleine her til lands.
Jeg vil vel ikke bli besynderlig overraska om det skulle vise seg at Michael Aadal har brukt et kvarter eller en halvtime sammen med musikken til Bill Frisell, men om inspirasjonen finnes der, så har Aadal definitivt skapt si egen stemme.
Det har han gjort både som komponist og gitarist og når bandet fortsatt består av sjelsfrendene André Kassen på tenorsaksofon, Audun Ramo på bass og Gunnar Sæter på trommer, som viser både en musikalsk og personlig empati som skinner gjennom, så har den vanskelige tredjerunden gått unna på best mulig måte – på skjema og vel så det, som Per Jorsett ville ha sagt.
Det er ei vemodig og vakker stemning over musikken til Aadal – ei stemning det gjør godt å dykke ned i for der å bli værende.
«Voyager»
Losen Records/MusikkLosen
