Vamp er noe som nærmer seg en musikalsk nasjonalskatt. Det skader heller ikke renommeet at de markerer sitt 30 års jubileum med å gi oss noe av det beste de noensinne har gjort.
Jeg skal på ingen måte skryte på meg Vamp-kunnskap av typen mastergrad. Jeg har kun fulgt dem på avstand, men med beundring gjennom de 30 åra de har gitt oss stadig nytt påfyll med sitt unike brygg. Det de har fortalt oss gjennom disse tre tiåra er at de har hatt en unik evne til å fornye seg samtidig som de aldri har gitt slipp på sitt opprinnelige særpreg.
Alle kulturarbeidere har blitt tvunget til å tenke nytt og alternativt gjennom den perioden vi nå har lagt bak oss. For kjernetroppene i Vamp, Odin og Øyvind Staveland og Jan Toft, førte det til at arbeidet med “Tiå det tar” blei intensivert og de som mener at coronatida ikke har ført noe godt med seg, kan bare tilbringe kvalitetstid sammen med Vamps seineste visittkort, så skjønner de (kanskje) at det er feil.
De tre flotte, men helt forskjellige stemmene med hver sin klang og hver sin farge, understreker hvor mange strenger Vamp har å spille på. Pater familias Øyvind Staveland har skrevet alle låtene, mens tekstene kommer fra en rekke flotte kilder som Kolbein Falkeid, Tom Roger Aadland, Hans Børli og Helge Torvund. Det betyr tekster om drøm og virkelighet, lengsel og kjærlighet, strid og håp. Aller mest er det glede og livsbejaenhet som nok en gang preger Vamp-universet.
Med sitt umiskjennelige sound med spor av folkrock fra både Irland, Sambandsstatene, blues, flamenco og sikkert ganske så mye mer, så minner Vamp nå litt om sjølvaste The Band – men de minner aller mest om Vamp. Verden beste Vamp forresten.
«Tiå det tar»
TBC Records/Musikkoperatørene