Ane Brun er tilbake med eget materiale for første gang siden 2015. De nye stegene både som låtskriver, lyriker og artist plasserer henne nå helt der oppe. Blant de aller største.
Jeg bryter med glede sammen og tilstår at jeg i stadig større grad har blitt en Ane Brun-beundrer. I løpet av de to tiåra vi har hatt gleden av å bli med henne på ferden, så har vi sett ei utvikling av en artist med en integritet og ei særegen stemme på alle mulige måter som stadig har fått et større publikum over hele verden.
Rettferdighet
Musikkindustrien er en bransje der rettferdighet ikke er det begrepet som renner en først i hu. Når Ane Brun i stadig større grad får den oppmerksomheten hun fortjener, så forteller det oss en hel del om at hardt arbeid over tid, kompromissløshet og kvalitet betaler seg – av og til i alle fall.
Etter at faren gikk bort i 2016 fikk Ane Brun på sett og vis skrivesperre. Det er mye av årsaken til at det har tatt så lang tid før hun hadde noe nytt og eget å melde. En tre ukers hyttetur i fjor sommer førte til at slusene åpna seg og «After the Great Storm» er bare første etappe på den nye veien: allerede om en måned kommer det nok ei plate fra Brun. Kan vi snakke om en musikalsk ketchup-effekt så må det vel være her!
Ikke dobbelt-album
Brun vurderte lenge å gi det hele ut som et dobbelt-album, men fant ut at det hele tok så forskjellige retninger at hun heller ville dele det opp. Med fasit delvis i hånda er det bare å glede seg til del to også – del en er nemlig det beste Ane Brun noen gang har gjort og det sier etter hvert mye. Veldig mye.
Jeg nevnte innledningsvis at Ane Brun er en lyriker. Hun befinner seg i et sjikt blant dagens pop/rock-artister der det er svært få andre. Under årets Moldejazz tok jeg meg den frihet å nevne henne i samme åndedrag som Joni Mitchell og her kommer det nok en bekreftelse på at det er der Ane Brun hører hjemme som lyriker – stort ord, men jeg står for det også – anno 2020. Hun tar for seg temaer som savn, ensomhet, indre kamper, kjærlighet, forhold – de store spørsmåla.
Svarer på de store spørsmåla
Ikke bare stiller Ane Brun spørsmåla – hun gir oss også en rekke tankevekkende svar. Hennes svar. Med sin særegne stemme og s-en som bare hun og Jo Nesbø er besjela med (må man komme fra Molde for å bli utstyrt med den???), formidler hun dette på et vis som bekrefter at hun hører hjemme helt der oppe blant de største.
Når så låtene også er av det slaget som smyger seg innpå deg for der å bli der værende, så har «After the Great Storm» blitt så flott som man bare kunne ønske seg. Assistanse fra noen av nabofolkets aller beste sjangerfrie musikanter og produsenter som Martin Hederos, Johan Lindström og Dan Berglund har vært med å sørge for et stort, men ikke overlessa lydbilde der vokalen og budskapet til Ane Brun får skinne slik det skal og slik det bør.
No ska i si ha det bra og takk for denne gang. Sier Ane Brun på et kassettopptak av seg sjøl som 18-åring på slutten av åpningslåta «Honey». Vi kan bare takke tilbake og glede oss hemningsløst til slutten av november når «How Beauty Holds the Hand of Sorrow» kommer på besøk.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
After the Great Storm
Balloon Ranger Recordings/Universal
