Verdensklasse!

Chris Potter har invitert med seg Brian Blade, Brad Mehldau og John Patitucci. Det kan vel ikke gå gæernt? På ingen som helst måte. Vi snakker verdensklasse – intet mindre.

Brad Mehldau, Chris Potter, John Patitucci og Brian Blade – gjeng!

Helt siden bebop-ikonet Red Rodney oppdaga guttungen Chris Potter i den lille hjembyen hans Columbia i South Carolina, så har ryktet og vel så det gått om det enorme talentet Potter skulle være i besittelse av. Barnestjerner har det vært mange av også i jazzen, men de fleste har blitt værende det – uten å ta det store steget opp i det voksne tetsjiktet. Potter har så avgjort tatt alle stegene og med læringsstasjoner hos Paul Motian, Dave Holland og Dave Douglas, så har han i stadig større grad også fortalt oss hvilken eminent bandleder og komponist han er.

Laget sitt

Når Potter nå stiller til start med trommeslager Blade, pianist Mehldau og bassist Patitucci – vi snakker tre av verdens ypperste stemmer på sine respektive instrumenter – så sier det seg nesten sjøl at dette ikke verken har hatt eller har muligheten for å bli et fast band. Alle har sine egne band/karrierer å ta vare på, men heldigvis var både lysta og vilja til stede da Potter spurte om det kunne være interessant med en platesession.

Alt nytt

Potter hadde skrevet åtte nye låter for anledninga og sjøl om det er fire musikanter i den ypperste verdensklasse som møtes her, så er jo ikke det ensbetydende med at det klaffer. Det gjør det heldigvis – her er det ikke et eneste ego som har behov for å tilrane seg rampelyset på bekostning av de tre andre. Respekten for hverandre ligger tjukt utenpå og empatien er til stede i fullt monn.

Dette er moderne, melodisk og tidløs nåtidsjazz av aller ypperste merke og, til tross for at de knapt hadde spilt gjennom materialet på forhånd, så låter det så samspilt som vel tenkelig og med masse plass til alle fire slik at de kan sette sine høyst personlige bumerker på møtet.

Potter, som her spiller både tenor- og sopransaksofonen og bassklarinett, er i mine ører, sammen med Marius Neset, den ledende saksofonisten i kjølvannet etter Michael Brecker. Her får vi nok en bekreftelse på det sammen med det hippeste laget vel tenkelig i denne gata.

Chris Potter
«Eagle´s Point»
Edition Records/Border Music
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg