Hedvig Mollestad tar stadig nye steg som gitarist, komponist og bandleder. Det hun fortalte oss i Moldeuka var intet mindre enn gigantisk og her viser hun noe av det frem for allmuen. Nok en gang: gigantisk.

Etter sju utgivelser med trioen sin og tre under eget navn – type bestillingsverk – der hun har tatt steg for steg i retning seg sjøl, så blei også en ny trio unnfanga for knappe to år siden. Mollestad er et overflødighetshorn og med et energitilfang de aller fleste kan misunne henne, så har hun altså funnet frem til et nytt univers med nye medsammensvorne.

Verken gitaristen Mollestad eller komponisten – her er forresten alle tre kreditert som komponister på alt – har forlatt den rocka innfallsvinkelen hun har bekjent seg til siden hennes opprinnelige trio så dagens lys. Likevel låter dette totalt annerledes enn når Hedvig Mollestad Trio stiller til start.

Det har sjølsagt mye med det å gjøre at Ole Mofjell har inntatt trommekrakken og Ståle Storløkken trakterer orgel, synther og continuum – hva nå enn det måtte være. Sikkert noe med tangenter eller knapper på.

Weejuns, slang for Norwegians, møtes i et musikalsk veikryss der prog møter impro møter rock møter jazz. Her skues bakover til type Tony Williams Lifetime, King Crimson og Soft Machine samtidig som de tre sjølsagt har flytta skuta trygt inn i 2023 – sjøl om musikken blei spilt inn i 2002 – live på henholdsvis Munchmuseet, Spor 5 i Stavanger og på Blå i Oslo.

Det er løst, åpent, veldig på plass og med et usedvanlig trøkk skapt av tre særdeles lyttende musikanter som vil både hverandre og musikken vel. Det har ført til et nytt og veldig spennende landskap nok en gang med Hedvig Mollestad som føringsoffiser.

PS Hvor mange timer har døgnet hennes, mon tro?