Harald Bergersen har vært med på svært mye i norsk jazz helt siden slutten av 50-tallet. Her forteller han oss at han er fortsatt like musikalsk sprek og oppegående – 84 år ung.

Når vi snakker om levende legender i norsk jazz, så er det umulig å unngå og ta med Harald Bergersen. Ikke er det ønskelig å unngå det heller: Harald Bergersen har nemlig i hele min jazzlevetid vært en musiker jeg har satt umåtelig stor pris på med sin stilsikkerhet og ekthet.

Til tross for at Bergersen har vært svært aktiv i godt og vel 60 år, så har han ikke plaga cd-hylla mi i særlig grad som bandleder. Den eneste skiva jeg har med han er “Joy Spring” fra 1985 sammen med trompeteren og flygelhornisten Atle Hammer og med den i bakhodet er det lett å slå fast at Bergersen fortsatt er tro mot sine musikalske idealer.

Bergersen har spilt og spiller alle mulige saksofoner og klarinetter, men denne gangen er det barytonsaksofonen som får lov å spille hovedrolla. Bakgrunnen for innspillinga er at under coronaperioden tok ei gruppe “ungkalver” initiativet til private jammer for å holde seg sjøl i gang. Trommeslager Torstein Ellingsen, gitarist Bård Helgerud og bassist Fredrik Nilsen inviterte med seg Bergersen og med beviset både i hånda og i høyttalerne så er det det åpenbart at det både var hyggelig og at søt musikk oppstod.

Dette må det jo lages plate av blei det raskt slått fast og heldigvis var veien fra idé til Musikkloftet i Asker kort og i løpet av tre junidager i fjor blei ei Bergersen- og ei Helgerud-låt samt kjente og litt mindre kjente melodier fra standardskatten og dalstrøka bortenfor som “Undecided” og “Chelsea Bridge” og barytonheltene Lars Gullins “Merlin” og Gerry Mulligans “A Ballad” bevart for evigheten.

Det har ført til nesten 50 minutter med stilsikker og inderlig musikk med røtter i bebopuniverset. Her er det absolutt ingen aldersmotsetninger og alle fire stortrives åpenbart både i disse musikalske dalstrøkene og med hverandre. Her flyttes det ikke en eneste musikalsk merkestein; her skapes det utelukkende varm og ekte jazzmusikk med en klart definert ener og som det swinger av fra start til mål. Det holder mer enn lenge det.