Helt siden unnfangelsen i 2015 har Nakama vært noe helt for seg sjøl. Det er bandet og universet i større grad enn noen gang nå.

Kjernen i Nakama er fortsatt den samme: Bassist, komponist og arrangør Christian Meaas Svendsen er fortsatt den naturlige ideologiske føreren og pianokrakken og trommestolen blir nok en gang befolka av henholdsvis japanske, men Oslo-bosatte Ayumi Tanaka og Andreas Wildhagen.

Siden mitt forrige møte med bandet har det blitt foretatt to mannskapsforandringer: stemmekunstneren Agnes Hvizdalek og fiolinisten Adrian Løseth Waade har mønstra av og nye førstereisgutter er Klaus Ellerhusen Holm og Andreas Hoem Røysum på allehånde saksofoner og klarinetter.

Det har sjølsagt ført til at Nakama låter totalt annerledes enn forrige gang og gangen før der og gangen før….Nakama er nemlig en organisme som aldri står stille: den utfordrer seg sjøl og oss ustoppelig og du verden så herlig det er.

Nakama sier sjøl at de byr på nye farger, nye låter og nye eventyr. Det har de altså så evig rett i og i sitt kammerjazzaktige landskap tar de oss med til herlige og unike steder der impro møter ganske straighte toneganger møter zen chanting. Dessuten er det en viss grad av postproduskjon involvert også der både EDB-maskiner og synther får spille ei rolle. Aller viktigst er sjølsagt de individuelle og kollektive bidragene fra de fem – her snakker vi helt spesielle solister som kler hverandre perfekt.

“New World” og Nakama er en perfekt måte å møte høsten – og sikkert alle andre årstider – med.