Det å finne sin egen stemme er det improviserende musikere er på jakt etter hele livet. Perkusjonisten Ingar Zach har så avgjort funnet sin.
Jeg har hatt gleden av å være med på mange deler av Ingar Zach (52) si karriere. Den har uten unntak vært spennende, annerledes og totalt unik. Vi snakker enkelt og greit om en kompromissløs kunstner – en voldsom hedersbetegnelse i mi bok.
For seg sjøl
Jeg har hatt fornøyelsen av å møte Zach i band som Dans les Arbres og Huntsville, men etter at han flytta til Spania for en del år siden – hvor jeg tror han fortsatt har base – så er det mye som soloartist han har stilt til start.
Unikt oppsett
Med det spanske “nasjonalinstrumentet” gran cassa – spilt på liggende – kassa altså – med vibrerende høyttalere, skarptromme og timpani, skaper Zach nok en gang totalt unike lydunivers.
Noe er rytmisk spennende og heftig så det holder, noe er impulser som leder til puls. Noe bygges opp til noe meningsfullt, for så å oppløses – av og til organisk, av og til plutselig.
Hvordan det er og ikke er, så er det Ingar Zachs unike bumerke på dette visittkortet fra han nok en gang så tydelig og høyst personlig som vi er blitt vant med at han frister oss med – hver gang.
«Strumento di Etimo Incerto»
Aspen Edities/aspenedities.com
