Bassist Barry Guy, pianist Marilyn Crispell og trommeslager Paul Lytton har laga musikk sammen siden forrige årtusen. Trolig har de aldri vært bedre enn nå.

Marilyn Crispell, Barry Guy og Paul Lytton – langt framskreden triojazz.

De to britene Barry Guy og Paul Lytton og amerikanske Marilyn Crispell er blant den moderne jazzens viktigste stemmer – sjøl om de aldri har fått den enorme verdensstjerne-statusen. Det gjelder både individuelt og kollektivt – de fire trioutgivelsene de har gitt oss siden 1999, "Odyssey", "Ithaca" og "Phases of the Night" pluss "Deep Memory", er strålende eksempler på det.

Nå er det ni år siden trioen sist fortalte oss hvor de var. I mellomtida har de gjesta oss i en rekke andre konstellasjoner, men "Deep Memory" som Guy blei inspirert av den irske maleren Hughie O´Donoghues malerier til å skrive musikk til eller for, er for meg i alle fall trioens sterkeste vitnesbyrd til nå.

Alle disse tre musikantene er viden kjent i frijazzkretser som noen av de mest uttrykksfulle individualistene som finnes. Det får vi også høre denne gangen, men det som kanskje overrasker enda mer er de melodiske, direkte vakre og ettertenksomme låtene og partiene som i stor grad preger "Deep Memory". Alle maleriene som Guy har latt seg inspirere av finnes i omslagsheftet og det er absolutt mulig å begripe hvilke stemninger han har latt seg begeistra av.

Det er stor bredde, dybde og dynamikk i musikken som Guy Crispell Lytton serverer oss. Den er både vakaker, sterk og usedvanlig personlig. Det er vel ikke noen grunn til å kreve så mye mer enn det.

Guy Crispell Lytton

Deep Memory

Intakt Records/MusikkLosen