Saksofonisten, komponisten og bandlederen Julian Costello har så vidt jeg vet ingenting med Elvis å gjøre. Det er like greit: Julian Costello står fjellstøtt på egne bein.
Julian Costello, nummer to fra venstre, har all grunn til å være hoppende glad sammen med sin kvartett.
Når postmenn, og/eller kvinner, gjør jobben sin på begge sider av Nordsjøen, så kan det ofte føre noe godt med seg. I dette tilfellet har de sørga for at jeg har fått stifte bekjentskap med den 52 år unge engelskmannen Julian Costello og hans musikk for første gang. Det har vært en udelt positiv opplevelse.
Sammen med den russiske bassisten Yuri Goloubev, den polske gitaristen, både elektrisk og klassisk, Maciek Pysz og den engelske trommeslageren og perkusjonisten Adam Teixeira, inviterer Costello, som spiller både tenor- og sopransaksofon, oss inn i en deilig, melodisk og rytmisk verden som han har skapt fundamentet for gjennom 13 egne komposisjoner.
Costello er en saksofonist som har latt seg inspirere av vår egen Jan Garbarek tidlig i hans karriere og, som Garbarek, så skaper han musikk med sterk identitet sjøl. Det er en varme og nærhet i budskapet til Costello og hans empatiske følgesmenn som det er lett å bli glad i og la seg fascinere av.
Dette er åpenbart en kvartett som liker hverandre godt og som har spilt mye sammen. Låtene henter sin inspirasjon fra en rekke kilder, men en type ECM-klang kombinert med et lett latinsk islett hører så avgjort med og sørger for musikalsk varme hele veien. Når så Julian Costello er en saksofonist med en fin og personlig tone i horna sine, så betyr det at «Transitions» definitivt er verdt å bruke tid sammen med.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Julian Costello Quartet
Transitions
33 Jazz Records/[email protected]
