Den islandske pianisten Agnar Már Magnússon har tatt turen til New York for å møte vår egen utvandra supergitarist Lage Lund. Det var lurt av han.

Lage Lund og Agnar Már Magnússon i aksjon i studio.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er neppe så mange her hjemme som kjenner til Magnússon (44) og hans pianistiske bravader. Slik er det også med Skiensgutten Lund (39) som utvandra rett etter videregående og som siden har gjort USA til sitt hjemland og New York til sin hjemby.

Mitt første møte med Magnússon var for vel et år siden – i trioformat. Etter studier i Nederland og lengre opphold i New York, med plateinnspilling med blant andre Bill Stewart og Ben Street, har Magnússon flytta tilbake til Island. Likevel holder han kontakten med andre miljø ved like og denne gangen har han altså satt vår egen gitargigant i New York, Lage Lund, stevne.

I løpet av en marsdag tidligere i år blei «Hending» tatt opp i det legendariske studioet Systems Two i Brooklyn hvor Lund er bosatt hvis jeg ikke tar feil. I bydelen altså – ikke i studioet.

Med ni Magnússon-komposisjoner på repertoaret tar de to oss med på eleverte, melodiske samtaler med røtter i alt fra et beboplandskap, via en ECM-estetikk til tydelige klassiske impulser.

De to leser hverandre som åpne bøker og utfyller og utfordrer hverandre på best mulig kammerjazzikalsk vis. Dette er musikk å synke ned i og finne den store ro hos. Herlig fra to glitrende instrumentalister.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Agnar Már Magnússon – Lage Lund

Hending

Dimma/dimma.is

Da snakker jeg både om romanens hovedperson og ikke minst om forfatter Per Petterson. «Menn i min situasjon» er intet mindre enn en stor og emosjonell leseopplevelse.

Per Petterson har gitt meg en sjelden leseopplevelse.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Da er det tid for innrømmelse og erkjennelse – igjen. Jeg har altså ikke lest Per Petterson noen gang. Før nå. Jeg har sjølsagt skjønt at det har vært dumt av meg, men det har altså ikke blitt slik. Basert på de dagene vi har tilbrakt sammen nå, så har det vært en unnlatelsessynd av de store.

Per Petterson har ikke vært i skrivemodus på ei stund – hans forrige roman kom i 2012. Når han da først vender tilbake, så er det med et portrett av et menneske i krise som er så sterkt, presist, observerende og inntil beinet klokt og godt beskrevet at den som ikke kjenner igjen større eller mindre deler av denne krisa, ikke er ærlig med seg sjøl.

Forfatter Arvid Jansen er trebarnsfar bosatt på Bjølsen i Oslo. Etter at kona bestemmer seg for å forlate vår mann med alle barna, faller mye av livet sammen for Jansen. Det at han litt tidligere også opplevde nok ei tragedie ved at flere familiemedlemmer omkom i den store båtbrannen, gjør at det blir et svært tungt år.

Pettersson makter med sin usedvanlige språkføring, ofte med en flom av ord og tanker og andre ganger med en presis knapphet, og ta oss med inn i Jansens tanker og reise. Hvorfor har jeg kommet hit, hvor er jeg, hvordan kommer jeg videre? Store og viktige spørsmål som Petterson setter ord på og som kan være til hjelp for mange.

Det hevdes at «Menn i min situasjon» – hvilken romantittel forresten! – er et portrett av en mann som holder livet på avstand. Det stemmer sikkert det, men jeg opplever det også som fortellinga om et menneske med sjølinnsikt til å ta tak i livet – det må bare gås noen runder først. Kanskje er det ikke noen motsetning ute og går her. Mesterlig romankunst er det uansett.

Per Petterson

Menn i min situasjon

Forlaget Oktober

Vokalisten og låtskriveren Stina Kjelstad er et nytt navn for meg. Hennes andre visittkort har vært indre mindre enn en behagelig opplevelse.

Stina Kjelstad har evnen å snakke til oss.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Opprinnelig fra Toten, men bosatt i Stavanger, har Stina Kjelstad (31) enn så lenge makta å passere under alt for mange radarer. Hennes innsmigrende og lett naive stemme er nemlig av slaget som snakker til deg med en gang og som har evnen til å bli værende der.

Opprinnelig skulle Kjelstad studere dans i Stavanger, men en skade førte til at hun plukka opp igjen musikken og i tillegg til ei tidligere soloskive, så har hun også vært å høre i jentevokaltrioen Songs by the Sea.

Kjelstad melder seg umiddelbart inn i en flott og stolt singer/songwriter-tradisjon. Hun skriver om temaer de fleste av oss kan kjenne oss igjen i og hun formidler dem på et tilforlatelig og personlig vis. Hun er miksa langt fram i lydbildet og der har hun noe å gjøre.

Medspiller på de fleste områder i livet, også som medforfatter av låtene og som medprodusent, Andreas Barsnes Onarheim, skal ha mulig slags ære for å ha skapt deilige omgivelser som det lett barnlige uttrykket til Kjelstad – det er mulig å trekke tråder til Lisa Ekdahl her – passer utmerket i.

Hele veien er det spesialplukka medhjelpere som Barsnes Onarheim på allehånde strengeinstrumenter, Thorleifur Gaukur Davidsson på munnspill og Simen Kiil Halvorsen på trompet som krydrer musikken og alle bidrar med sitt eget og med masse empati.

Lisa Ekdahl har vært nevnt, men den aller største inspirasjonskilden, Joni Mitchell, får sin egen store hyllest som avslutning: «Joni» med Kjelstad heilt aleine på vokal og akustisk gitar. Ekte og inderlig. Minuset med «Home», er at låtene, som befinner seg i et slags visepoplandskap med en hel del americana i seg, er noe for like – litt for enstonige.

Det tok sin tid før Stina Kjelstad og mine veier skulle krysse hverandre. Jeg gleder meg allerede til neste møte.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Stina Kjelstad

Home

Fjorden Music/stinakjelstad.com