Vi har visst det lenge, men nå bør resten av verden få opp ørene også – Mathias Eick er en trompeter i ypperste verdensklasse.

Mathias Eick – for ei stemme!

De fleste barnestjerner forblir akkurat det – barnestjerner. Svært få tar steget videre og etablerer seg i den “voskne” sfæren. Mathias Eick er så avgjort et unntak i så henseende.

Allerede før han hadde rukket opp i tenårene hadde mange her til lands hørt om trompettalentet fra bygda Hem i Vestfold. Tettstedet, som hadde 648 innbyggere for et par år siden, har ikke bare fostra den nå 35 år gamle Mathias, men også storesøsknene Johannes og Trude, som spiller henholdsvis bass og valthorn. Vi kan med andre ord slå fast at familien Eick er utstyrt med musikalske gener et godt stykke over gjennomsnittet. Når det gjaldt den gemene hop så fikk de virkelig opp ørene for Mathias i forbindelse med Talentiaden på NRK – talentet var åpenbart for alle med justerte ører og mottakerapparat.

Det er som trompeter de aller fleste kjenner Eick, men talentet hans strekker seg mye lenger enn som så. I kultbandet Jaga Jazzist, og i andre konstellasjoner, trakterte han også piano, bass, gitar og vibrafon, men det er ingen tvil om at det er trompet som er hovedinstrumentet og aldri har han spilt så uttrykksfullt som her på “Midwest”.

Eick skuer utover sitt kjære Vestfold – resten av verden neste stopp.

Foto: Colin Eick

De seineste åra har Eick reist mye både med eget band og sammen med blant andre Manu Katché. Det var på en av de mange reisene musikken på “Midwest” blei unnfanga. Under en tøff turné over there, meldte hjemlengselen seg. Da de kom til midtvesten, med et landskap og en ro som kunne minne mye om strøka rundt Hem, så følte han seg plutselig hjemme. Det har det blitt vidunderlig vakker musikk av.

Det er i disse områdene tusener av nordmenn slo seg ned for noen generasjoner siden og det er fra disse områdene for eksempel Charlie Haden og Pat Metheny, barnebarnet til Bjørn Hansen fra Mandal, henta inspirasjon til noe av den vakreste musikken som har verderfaret oss mennesker, nemlig ” Beyond the Missouri Sky”.

Eick stiller ikke langt bak i køa. De åtte låtene, som har titler som “Midwest”, “Hem”, “Dakota” og “Fargo”, har alle en miks i seg som har henta inspirasjon fra både norsk folkemusikk og amerikansk jazz. Når han så har håndplukka et ensemble med en mer rytmisk utadvendt Jon Balke enn på år og dag på piano, Mats Eilertsen med den store varme tonen i bassen sin, den sjangerutslettende folkemusikanten Gjermund Larsen på fiolin og urforliknelige Helge Norbakken på perkusjon, så har “Midwest” blitt et så melodisk, varmt, søkende og personlig vitnesbyrd som vel tenkelig.

PS Hvis det er mulig å komme med et aldri så lite og ikke minst beskjedent ønske, så lover jeg å sitte på første rad uansett hvor det skjer: Hva med et møte mellom Mathias Eick og Pat Metheny? Bare så det er nevnt liksom.

Mathias Eick

Midwest

ECM/Grappa/Musikkoperatørene

SkyDive Trio er en usedvanlig tøff organisme der to av våre beste menn har fått utmerka finsk hjelp.

SkyDive Trio har noe eget å fare med.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I 2011 kom bassisten Mats Eilertsen med den utmerkede skiva “SkyDive”. Kvintetten bestod av Tore Brunborg på saksofoner og pianisten Alexi Tuomarila i tillegg til gitaristen Thomas T. Dahl og trommeslageren Olavi Louhivuori.

Nå har Dahl tatt over styringa og “kun” Eilertsen og Louhivuori er igjen. Jeg kan love dere at det ikke er bare bare! Thomas T. Dahl studerte ved jazzlinja i Trondheim, som Eilertsen, og har vist seg mer enn fordelaktig frem i band som Krøyt, BMX og Dingobats. Likevel er han blant dem som har makta å passere under den berømte radaren i alt for stor grad – noe det bør bli en orden på etter at “Sun Moee” har sett dagens lys. Her snakker vi nemlig om et band med en musikk og en gitarist som holder meget høy internasjonal klasse.

Dahl og Eilertsen har skrevet tre låter hver, Louhivuori en og i tillegg får vi en herlig versjon av Portishead-låta “Sour Times”. Alt er varmt, melodisk, søkende, personlig og noe så uendelig vakkert.

Eilertsen med sin store og varme basstone og Louhivuori med sitt lette og særdeles lyttende trommespill, kler Dahls diverse gitaruttrykk på best mulig vis og SkyDive Trio bør fortest mulig bli et fast innslag både på nasjonale og internasjonale scener.

Hvordan Thomas T. Dahl har greid å unngå den store oppmerksomheten, eller rettere hvordan vi alle har greid å unngå å gi han den oppmerksomheten til nå, er en gåte det er lite å gjøre noe med. Det er derimot mulig å gjøre noe med det fra nå av – “Sun Moee” har nemlig det i seg som trengs for å bli en klassiker.

SkyDive Trio

Sun Moee

Hubro/Musikkoperatørene