Den tyske pianisten Michael Wollny tilhører det ypperste sjiktet. Det er det på tide vi får opp ørene for her hjemme også.

Michael Wollny er en pianist i verdensklasse.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Til tross for at han kun er 37 år gammel, så har pianisten, komponisten og bandlederen Michael Wollny allerede inntatt trona som Tysklands ledende jazzmusiker – i følge svært mange. Det hevdes av enkelte at han er det største som har skjedd i tysk jazz siden den grensesprengende trombonisten Albert Mangelsdorff. Til tross for det har Wollny aldri fått noe stort publikum her hjemme. “Nachtfahrten” og eventuelt norske festivalarrangører kan definitivt gjøre noe med det.

Wollny henter inspirasjon fra både jazz, klassisk musikk og kreative rockemusikere som Björk. Dessuten er han svært opptatt både av film og bildekunst. Alt dette tar han med seg også her og inviterer oss med på ei kontemplativ, melodisk og følsom reise – langt fra det som har fått betegnelsen tysk maskinjazz.

Med seg har han trommeslageren Eric Schaefer og bassisten Christian Weber – to herrer som har skjønt veldig hvor Wollny vil med musikken sin.

Musikken er i stor grad sjølskrevet, men vi får også unike tolkninger av musikk fra både “Twin Peaks” og “Psycho”. Den er uansett en bekreftelse på at Michael Wollny er en pianist og musikant med et voldsomt og originalt potensial.

Michael Wollny

Nachtfahrten

ACT/Musikkoperatørene

Fra det høye nord og ut fra det store intet kommer Eline Hellerud Åsbakk og gir oss en vakker vokal- og jazzopplevelse.

Eline Hellerud Åsbakk er ei ny, spennende stemme.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

25 år unge Eline Hellerud Åsbakk fra Tromsø trenger ikke lang tid på å fortelle oss at hun er ei ny stemme som har mye å fortelle oss og som kommer til å være med oss i mange tiår framover.

Etter studier først hjemme i Tromsø og seinere i Aarhus, har Hellerud Åsbakk utvikla et språk som henter mye fra både den nordiske, litt melankolske jazztradisjonen og den nordnorske visetradisjonen.

Hellerud Åsbakk har skrevet alle låtene og alle tekstene, bortsett fra litt hjelp fra Benjamin Mørk på en av de sju låtene, og på sin klingende og uforfalska nordnorske dialekt – ikke hver dag vi får servert i jazzsammenheng – viser hun oss at hun er en spennende historieforteller.

Med utmerket hjelp av “sambygdingene” Odd Steinar Albrigtsen på gitar, Eirik Fjelde på tangenter – både akustiske og elektriske -, Jakop Janssønn på trommer og Christo Stangness på bass, så utmeisles det et luftig og fint lydlandskap som kler stemma og tekstene hennes fint.

Eline Hellerud Åsbakk er et åpenbart talent som har lært mye, men som sjølsagt fortsatt har mye å lære – noe annet skulle tatt seg ut. Låtmaterialet kan bli noe enstonig i lengden og der er det en hel del å hente, men uansett har dette vært et svært hyggelig førstemøte med Eline Hellerud Åsbakk – ei stemme vi skal få mye glede av i åra som kommer.

Eline Hellerud Åsbakk

Utenfor

Turn Left/Musikkoperatørene

Den norske trioen Splashgirl har alltid hatt noe eget på hjertet. Med sin femte cd, “Hibernation”, i større grad enn noensinne.

Splashgirl går sine egne veier.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Foto: Jenny Berger Myhre

Anna hvert år siden 2007 har Splashgirl, som helt siden starten har bestått av trommeslager Andreas Lønmo Knudsrød, tangentoperatør Andreas Stensland Løwe og bassist Jo Berger Myhre, gitt oss nye tilstandsrapporter. De fire siste har kommet via det meget oppegående selskapet HUBRO – den første i 2009 var også HUBROs debut.

Som på forrige runde, “Field Day Rituals”, så er det Randall Dunn, med produsentbakgrunn fra metal doom-giganter som Sunn O))) og Earth, som styrer spakene – og vel så det.

Innspillinga, som er gjort av alle steder på jord i Hafnarfjördur på Island for et år siden, har blitt gjort slik at Dunn har fått være med å utvikle musikken i større grad enn vanlig for en produsent.

Det har ført til at “Hibernation” har blitt et flott og sterkt doom jazz-dokument – hvis det er noe som heter det. Det er mørkt, det er tungt, men det er langt i fra traurig. Det er musikk det er herlig å dykke ned i og la seg flyte sakte med.

De tre herrene snakker usedvanlig godt sammen etter mange års “samtaler” og gjesten, amerikanske Skerik på baryton- og tenorsaksofon og elektronikk, har så avgjort skjønt hvor musikken skal.

Det Splashgirl gir oss med “Hibernation” er meget unorsk, med smakfull bruk av elektronikk og synther, og uvanlig for våre ører, men desto mer spennende og originalt. En herlig måte å starte det nye året på.

Splashgirl

Hibernation

HUBRO/Musikkoperatørene