Supergruppa Weather Reporter i hittil ukjente opptak fra gullperioden 1978 til 1981. Tøffere blir det nesten ikke og med Peter Erskines kommentarer til hvert enkelt spor på denne fire cders-samlinga så er dette julekvelden og vel så det for millioner av Weather Reporter-tilhengere.

Joe Zawinul, Wayne Shorter, Jaco Pastorius og Peter Erskine – Weather Report – for et band, for en musikk!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Weather Report (1970-86) både var og er favorittgruppa til mange musikkelskere – nesten uansett sjanger. Bandet hadde mange høydepunkt, men for meg er i alle fall perioden disse opptakene er henta fra, 1978 til 1981, med grunnleggerne Wayne Shorter og Joe Zawinul og Peter Erskine og Jaco Pastorius, samt perkusjonisten Bobby Thomas, Jr. i deler av perioden, det største av det største.

Shorter og Zawinul går tilbake til slutten av 50-tallet da de spilte sammen i bandet til Maynard Ferguson. På 60-tallet var de viktige ingredienser i den nyskapende musikken til Miles Davis og det blei også utskytingsrampen til Weather Report. Bandet var gjennom en rekke utskiftninger på bass og trommer, men jeg tror det er relativt stor enighet om at perioden på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet, med bassgeniet Jaco Pastorius i sin aller beste form og med Peter Erskine som ei ny vitamininnsprøytning på trommer, var værmeldingas høydepunkt.

Her har Zawinuls sønn, Tony Zawinul, og Peter Erskine samarbeida om å samle liveopptak fra disse fire årene. Dette er med andre ord musikk og versjoner som aldri har blitt hørt før og, sjøl om de ikke var ment for utgivelse, så holder de meget høy standard lydmessig – hvis ikke hadde alle involverte sagt nei til at det kom ut. Opptakene er gjort av Erskine sjøl, bandets lydmann Briian Risner, radiostasjoner og "publikum" som har tatt vare på gullet.

Her snakker vi altså om nesten fem timer med fantastisk musikk der vi får ei unik anledning til å følge utviklinga til et av verdens aller tøffeste band og det er bare en versjon av alle de 27 låtene – vi snakker "Birdland", "Black Market", "Three Views of a Secret", "Teen Town", "A Remark You Made", "Rockin´ in Rhythm" og solo- og duonumre med alle fire. Opptakene er gjort i Japan, Australia, Europa og USA og her er det overhodet ikke snakk om overdubbing eller noen annen form for "reparasjon".

Erskines betraktninger rundt alle spora er usedvanlig interessant lesning fra en reflektert storhet. Når så musikken er så frisk og tidløs som vel tenkelig fra noen av jazzens aller største personligheter og et av musikkens aller hippeste band, så er det ikke noe som helst mer man kan forlange. For en fest!!

Weather Report

The Legendary Live Tapes: 1978 – 1981

Columbia/Legacy/Sony Music

Supergruppa Weather Reporter i hittil ukjente opptak fra gullperioden 1978 til 1981. Tøffere blir det nesten ikke og med Peter Erskines kommentarer til hvert enkelt spor på denne fire cders-samlinga så er dette julekvelden og vel så det for millioner av Weather Reporter-tilhengere.

Joe Zawinul, Wayne Shorter, Jaco Pastorius og Peter Erskine – Weather Report – for et band, for en musikk!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Weather Report (1970-86) både var og er favorittgruppa til mange musikkelskere – nesten uansett sjanger. Bandet hadde mange høydepunkt, men for meg er i alle fall perioden disse opptakene er henta fra, 1978 til 1981, med grunnleggerne Wayne Shorter og Joe Zawinul og Peter Erskine og Jaco Pastorius, samt perkusjonisten Bobby Thomas, Jr. i deler av perioden, det største av det største.

Shorter og Zawinul går tilbake til slutten av 50-tallet da de spilte sammen i bandet til Maynard Ferguson. På 60-tallet var de viktige ingredienser i den nyskapende musikken til Miles Davis og det blei også utskytingsrampen til Weather Report. Bandet var gjennom en rekke utskiftninger på bass og trommer, men jeg tror det er relativt stor enighet om at perioden på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet, med bassgeniet Jaco Pastorius i sin aller beste form og med Peter Erskine som ei ny vitamininnsprøytning på trommer, var værmeldingas høydepunkt.

Her har Zawinuls sønn, Tony Zawinul, og Peter Erskine samarbeida om å samle liveopptak fra disse fire årene. Dette er med andre ord musikk og versjoner som aldri har blitt hørt før og, sjøl om de ikke var ment for utgivelse, så holder de meget høy standard lydmessig – hvis ikke hadde alle involverte sagt nei til at det kom ut. Opptakene er gjort av Erskine sjøl, bandets lydmann Briian Risner, radiostasjoner og "publikum" som har tatt vare på gullet.

Her snakker vi altså om nesten fem timer med fantastisk musikk der vi får ei unik anledning til å følge utviklinga til et av verdens aller tøffeste band og det er bare en versjon av alle de 27 låtene – vi snakker "Birdland", "Black Market", "Three Views of a Secret", "Teen Town", "A Remark You Made", "Rockin´ in Rhythm" og solo- og duonumre med alle fire. Opptakene er gjort i Japan, Australia, Europa og USA og her er det overhodet ikke snakk om overdubbing eller noen annen form for "reparasjon".

Erskines betraktninger rundt alle spora er usedvanlig interessant lesning fra en reflektert storhet. Når så musikken er så frisk og tidløs som vel tenkelig fra noen av jazzens aller største personligheter og et av musikkens aller hippeste band, så er det ikke noe som helst mer man kan forlange. For en fest!!

Weather Report

The Legendary Live Tapes: 1978 – 1981

Columbia/Legacy/Sony Music

Møtet mellom Trygve Seims komposisjoner og Tora Augestads stemme er av typen magisk. Intet mindre.

Frode Haltli, Tora Augestad, Trygve Seim og Svante Henrysson – et unikt ensemble.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Foto: Knut Bry

Det har seg sånn at jeg har hatt gleden av å følge komponisten, bandlederen og saksofonisten Trygve Seims karriere helt siden tidlig 90-tall. Han har hele tida vært i utvikling – han har søkt og funnet sin egen stemme på alle områder. Han har med andre ord vært en en usedvanlig spennende musiker å følge. Det stedet han tar oss med til nå er det mest personlige, vakre og utfordrende gjennom hele hans karriere – det sier altså ikke så reint lite.

Musikken er skrevet til poesi skapt av tenkeren og den religiøse lederen Jelaluddin Rumi (1207-1273), født i Afghanistan og som endte sine dager i Anatolia, en del av dagens Tyrkia. Det var sangeren Anne-Lise Berntsen som satte Seim i gang med lyrikken som amerikaneren Coleman Barks har oversatt og Seim har gått i dybden på alle slags vis – han har til og med avlagt Rumis krypt i byen Konya et besøk.

Prosessen fram til dette, som ligner mistenkelig på et mesterverk, starta i 2003 og har vært innom mange stoppesteder på veien. Seim har skrevet musikk til disse inderlige diktene i åresvis og han har også søkt lenge for å finne fram til det "riktige" bandet. Med mezzo-sopranen Tora Augestad, akkordeonisten Frode Haltli og cellisten Svante Henryson har han så avgjort funnet det perfekte bandet til det unike musikalske landskapet han har villet åpne for oss.

Vi har med en blanding av ensemblemusikanter og improvisatorer som er sjelden og instrumenteringa er også fullstendig unik. Når så Augestads underskjønne stemme kler tekstene og de andre instrumentene bortimot til perfeksjon, så er det ikke så veldig mye mer å spørre om.

Seims komposisjoner er så sterke og vakre at de som blir sittende igjen uberørt etter dette møtet, bør søke profesjonell hjelp. Avslutningssporet, "There Is Some Kiss We Want", er av typen Jan Garbarek kunne ha gjort en hel del for å ha skrevet. Skjønner du? Trygve Seim er der oppe nå.

Trygve Seim

Rumi Songs

ECM/Grappa/Musikkoperatørene

Hanne Tveter har vært i nærheten av overflaten i mange år nå, men med "My Footprints" kan gjennombruddet komme for vokalisten.

Hanne Tveter har mye å by på.

Jeg har hørt om godt og vel 40 år unge Hanne Tveter lenge – uten å ha hørt henne. Med "My Footprints" som håndfast bevis er det bare å slå fast at det var på høy tid. Tveter har bakgrunn fra både klassisk musikk, jazz, pop, rock, flamenco og brasiliansk musikk – vi snakker med andre ord om en usedvanlig allsidig vokalist og de 12 låtene hun bringer til torgs her er en ytterligere bekreftelse på det.

Med sin varme og uttrykksfulle stemme tar hun for seg låter som Wayne Shorters "Footprints", Thelonious Monks "Well You Needn´t", Coltrane-svennestykket "Giant Steps", "Love for Sale", "Summertime", Horace Silvers "Peace" og Mongo Santamarias "Afro Blue". Når hun så blander det med Evert Taubes "Bysan Lull" – faktisk både på spansk og svensk – og enda to "spanske" låter, så forteller Tveter oss at hun har mange strenger å spille på.

Tveter er også utstyrt med stor dynamikk i uttrykket sitt og når hun så har fått med seg et spansk kremlag med topp jazzmusikere – skiva er spilt inn i Madrid der Tveter tydeligvis trives svært så godt – så har "My Footprints" blitt et så flott visittkort at det endelige gjennombruddet for Hanne Tveter som jazzvokalist bør være rett rundt hjørnet.

Hanne Tveter

My Footprints

Musikkmakeriet/Musikkoperatørene

Et av den moderne jazzens største ikoner, Don Cherry, er fortsatt med oss – med musikken sin.

Don Cherry og John Tchicai sammen med et sveitsisk kremlag.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Helt siden trompeteren Don Cherry, stort sett på såkalt lommetrompet, snudde opp ned på de fleste forestillinger om hvordan jazz skulle låte på slutten av 50-tallet sammen med Ornette Coleman, så har ikke "verden" blitt den samme. Først var det på den amerikanske vestkysten de la grunnlaget, før de dro videre til New York og deretter la resten av verden for sine føtter – på et vis i alle fall.

Cherry (1936-1995) var en verdensborger og bodde deler av livet sitt i Sverige også. Her hjemme fikk vi møte han flere ganger og han gjorde også ei liveskive med gruppa Tamma fra en Moldefestival. Sammen med den danske altsaksofonisten John Tchicai (1936-2012), med røtter fra Kongo, var Cherry en av de viktigste premissleverandørene for den frie jazzen med røtter både i Afrika og i India – Cherry var en verdensmusikant lenge før begrepet blei født.

I 1980 blei Cherry og Tchicai invitert til Willisau-festivalen for å møte trommeslageren Pierre Favre, bassisten Léon Francioli (1946-2016) og pianisten Irène Schweizer. Konserten, som varte cirka en time, blei tatt opp og har hele tida vært i festivalsjef Niklaus Troxlers eie. For noen år siden fikk Schweizer høre for første gang det hun var med på og hun insisterte på at musikken måtte ut til allmuen. Hun mente den var så frisk, så original og så tidløs som vel tenkelig, og det er ikke vanskelig å være enig i det.

Jovisst er musikken fri, men den er tildels også både rytmisk og melodisk sterk. Den danske gitaristen Pierre Dørge har vært med å gå gjennom opptakene og har "identifisert" mange låter som er "med".

Don Cherry og John Tchicai, sammen med dette sveitsiske stjernelaget, forteller oss at de har mye å fare med også med musikk skapt i 1980.

Don Cherry – John Tchicai – Irène Schweizer – Léon Francioli – Pierre Favre

Musical Monsters

Intakt Records/MusikkLosen

Duoen Isglem, som siden 1987 har bestått av Terje Isungset og Karl Seglem, forteller oss med sin femte tilstandsrapport at de fortsatt er like trollete som de alltid har vært.

Karl Seglem og Terje Isungset nekter seg fortsatt ingenting.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En av de 12 låtene på "5te" heter "To troll". Det kan så avgjort være en en hedersbetegnelse på Terje Isungset og Karl Seglem og musikken de fortsetter å skape. Helt siden de unnfanga duoen for nesten 30 år siden så har stadig nye og frie musikalske landskap blitt bretta ut for oss – det vil si tusenvis av barn og unge som har møtt Isglem på skolekonserter og voksne som har støtt på de to på klubber og konserter.

Isungset med trommer, perkusjon, bukkehorn og stemme og Seglem med tenorsaksofon, bukkehorn, det kjente instrumentet antilopehorn og stemme, gjør på denne innspillinga, gjort i Lærdal i 2012, egentlig bare mer av det de har gjort hele tida: skape musikk der og da ut i fra hvor de er og fra hva de kan og har lært.

Som helt siden første innspilling i 1991 er dette musikk så original og djupt personlig som vel tenkelig. Isungset sitt arsenal med instrumenter henta fra naturen, både av stein og tre, låter som alltid bare slik Isungset kan få det til å låte. Som alltid spiller det utmerket sammen med Seglems musikalske visjoner – det være seg fra det stilleste stille til det heftigste støyende. De snakker til naturen, de snakker med naturen – de er naturen.

Isglem har vært, er og kommer for alltid til å være en musikalsk organisme ulikt alt annet – bare likt seg sjøl. Det er herlig å dra på utflukt med Isglem for "5te" gang.

Isglem

5te

NORCD/Musikkoperatørene

Bassist i særklasse Per Mathisen har invitert med seg ustoppelige Frode Alnæs og den cubanske mestertrommeslageren Giraldo Piloto. Dert har det blitt fest av!

Per Mathisen inviterer til fest – og fest har det blitt!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Per Mathisen (46), en sentral del av den uhyre musikalske Mathisen-familien fra Sandefjord, er utstyrt med mye forskjellig. Det som renner meg først i hu er en en langt framskreden musikalitet, en teknisk briljans både på akustisk og elektrisk bass og en ustoppelig evne til å skape overraskende musikalske settinger med musikanter fra steder vi ikke ante mye om. "Sounds of 3" er nok en bekreftelse på alt dette – og mye mer.

Mathisen og gitarsjef Frode Alnæs går tilbake helt til jazzlinja i Trondheim et godt stykke inne på det forrige årtusenet. Hvor og når Mathisen har møtt den spektakulære cubanske trommeslageren Giraldo Pinto, som blant styrer det verdenskjente bandet Klimax, vet jeg ikke, men det tar ikke mange runder i spilleren før jeg skjønner at de to – og Alnæs også for all del – har blitt sjelevenner og snakker det samme musikalske språket.

Mathisen har skrevet stort sett all musikken bortsett fra Gabriel Faures udødelige "Pavane". Alt har blitt skapt i musikalske landskap som henter hemningsløst fra rock, blues, funk, latin, freebag og ikke minst jazz. Improvisasjonselementet er sjølsagt svært framtredende og det å skape musikalske samtaler med herlige konklusjoner, faller de tre usedvanlig lett og naturlig det være seg i heftige toneganger eller i vakre ballader.

Musikken er tøff, heftig, varm, groovete og inderlig – det er lett å høre at dette er musikk skapt med hjertet. Per Mathisen har skapt et band og musikk som bør åpne nye dører rundt om på kloden.

All grunn til god stemning!

Foto: Freddy Augdal Wike

Per Mathisen

Sounds of 3

Losen Records/MusikkLosen

Bassist i særklasse Per Mathisen har invitert med seg ustoppelige Frode Alnæs og den cubanske mestertrommeslageren Giraldo Piloto. Dert har det blitt fest av!

Per Mathisen inviterer til fest – og fest har det blitt!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Per Mathisen (46), en sentral del av den uhyre musikalske Mathisen-familien fra Sandefjord, er utstyrt med mye forskjellig. Det som renner meg først i hu er en en langt framskreden musikalitet, en teknisk briljans både på akustisk og elektrisk bass og en ustoppelig evne til å skape overraskende musikalske settinger med musikanter fra steder vi ikke ante mye om. "Sounds of 3" er nok en bekreftelse på alt dette – og mye mer.

Mathisen og gitarsjef Frode Alnæs går tilbake helt til jazzlinja i Trondheim et godt stykke inne på det forrige årtusenet. Hvor og når Mathisen har møtt den spektakulære cubanske trommeslageren Giraldo Pinto, som blant styrer det verdenskjente bandet Klimax, vet jeg ikke, men det tar ikke mange runder i spilleren før jeg skjønner at de to – og Alnæs også for all del – har blitt sjelevenner og snakker det samme musikalske språket.

Mathisen har skrevet stort sett all musikken bortsett fra Gabriel Faures udødelige "Pavane". Alt har blitt skapt i musikalske landskap som henter hemningsløst fra rock, blues, funk, latin, freebag og ikke minst jazz. Improvisasjonselementet er sjølsagt svært framtredende og det å skape musikalske samtaler med herlige konklusjoner, faller de tre usedvanlig lett og naturlig det være seg i heftige toneganger eller i vakre ballader.

Musikken er tøff, heftig, varm, groovete og inderlig – det er lett å høre at dette er musikk skapt med hjertet. Per Mathisen har skapt et band og musikk som bør åpne nye dører rundt om på kloden.

All grunn til god stemning!

Foto: Freddy Augdal Wike

Per Mathisen

Sounds of 3

Losen Records/MusikkLosen

Debuten til vokalisten og pianisten Kandace Springs begynner med "Talk to Me" og i stor grad så snakker hun til meg.

Kandace Springs kommer gjennom på mange vis.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

27 år unge Springs kommer fra Nashville, men countrybakgrunnen er ikke påtrengende for det. Her har vi nemlig med en singer/songwriter som henter like mye fra Billie Holiday og Ella Fitzgerald som fra Joni Mitchell og Lauryn Hill og som setter det sammen til et pop-jazz visittkort som tilhengere av både Melody Gardot og Norah Jones ville digge.

Springs, med en far som sjøl er sessionmusikant i Nashville, blei oppdaga av Prince og henta til Minneapolis slik at ikonet sjøl kunne få høre hva og hvem hun virkelig var. Det er lett å skjønne hvorfor Prince blei begeistra for å si det sånn.

Til hennes Blue Note-debut har sjefen Don Was henta inn Larry Klein, med produsenterfaring fra både Mitchell, Herbie Hancock og "alle" andre, og han har gitt Springs med sin luftige altstemme masse frihet til å kunne fortelle oss hvem hun er anno 2016. De har plukka ut et repertoar med alt fra kjente poplåter som Wars "The World Is a Ghetto" og jazzstandardlåta "Soul Eyes" av Mal Waldron, og en rekke egne Springs-låter. Springs får luft, tid og rom til å gi oss den beskjeden hun har på hjertet og når hun så har med seg folk som Klein, gitarist Dean Parks, trommeslager Vinnie Colaiuta og trompeter Terence Blanchard, så skal det ikke så mye fantasi til for å skjønne at det musikalske følget er i de beste hender.

Kandace Springs sprenger ikke ei eneste grense her, men hun forteller oss at hun har masse vakker musikk på lager og at hun kommer til å være med oss i tiårsvis fremover.

Kandace Springs

Soul Eyes

Blue Note/Universal

Trombonisten, komponisten og bandlederen Øystein Blix fra Tromsø møter oss med musikk og et budskap I mange grenseland.

Øystein Blix er ei original sjel.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Øystein Blix er en musikant som dukker opp med alt for sjeldne mellomrom. På Losen Records har vi møtt han ved to anledninger – blant annet sammen med Nils-Olav Johansen og Audun Kleive på "It"s OK to Play".

"Conditions" er et bestillingsverk til Nordlys-festivalen i hjembyen Tromsø i 2013 som endelig har fått sin studioversjon også – innspilt i Kysten Studio og Kroken Kirke I Trosmø.

Librettoen er en kommentator til kampen italienske kunstnere og kulturinstitusjoner kjemper mot myndighetene – en kamp Blix kjenner på nært hold siden han har jobba en hel del der.

Mimas mannskor under ledelse av Ursa Lah tar seg av det vokale, mens trommeslageren og elektronikeren Aleksander Kostopolous og gitaristen og elektronikeren Kristian Svalestad Olstad er Blix´ medsammensvorne som instrumentalister.

Verket, som varer I 37 minutter, henter inspirasjon fra de aller fleste grenseland: jazz, samtidsmusikk, rock og funk er elementer som faktisk egner seg ypperlig sammen. Jeg skjønner ikke bæret av hva som blir sunget, men jeg aner hva Blix vil likevel og med denne musikalske innpakininga fungerer det bra uansett.

Øystein Blix viser oss nok en gang at han har noe eget på gang. Det er det aller viktigste.

Øystein Blix

Condtions

Losen Records/MusikkLosen